Varslingskanal
Verdibasert tillitsledelse handler også om åpenhet. REMA 1000 ønsker en lav terskel for å si ifra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Les mer om varsling her. REMA 1000 has established a Whistleblower channel that makes it possible for employees and external vendors to report concerns about possible illegal actions and unacceptable behaviour contrary to our values. Learn more about our Whistleblower channel at the bottom of this page.
Informasjon om varsling
Vi har etablert en varslingskanal som gjør det mulig for ansatte i REMA 1000 Norge, ansatte hos Franchisetakere, og leverandører å varsle om kjennskap til eller mistanke om uakseptabel adferd i strid med norsk lov eller våre verdier uten frykt for at dette går utover den som varsler.
Hva er varsling?
Varsling er å gi beskjed om ulovlige eller andre kritikkverdige forhold i virksomheten uten å benytte ordinære rapporteringskanaler. REMA 1000 oppfordrer alle til å varsle om forhold som kan true selskapets økonomi eller omdømme.
Eksempler på forhold det kan varsles om:
- Mistanke om økonomiske misligheter (herunder tyveri, korrupsjon, bedrageri, underslag, regnskapslovbrudd eller dokumentforfalskning)
- Mistanke om andre ulovlige forhold
- Trakassering eller mobbing, diskriminering eller rasisme
- Andre brudd på HMS-regler (helse, miljø og sikkerhet)
- Handlinger som bryter med REMA 1000s verdigrunnlag og etiske retningslinjer
Hvordan varsle?
Alle varsler som rapporteres inn via varslingskanalen mottas på vegne av REMA 1000 av en uavhengig tredjepart, revisjonsselskapet Ernst & Young AS (EY). EY er dedikert til å opprettholde en høy etisk standard og vil håndtere alle varsler om kritikkverdige forhold konfidensielt.
Det er den enkelte som avgjør om varslingskanalen skal benyttes og hva det skal varsles om. Varsleren trenger ikke å legge frem bevis for det de mener er kritikkverdig. Varsler må derimot være så tydelig som mulig på hva som faktisk har skjedd. Varslet bør minimum inneholde følgende:
- Tid (tidsperiode) og sted for hendelsen
- Spesifikke opplysninger om hva forholdet gjelder, og hva varsleren bygger disse opplysningene på
- Eventuelle personer som varsleren vet eller tror har kunnskap om forholdet
- Konkrete eksempler på uønskede hendelser og vedlegg av eventuell dokumentasjon som kan underbygge varselet
- Oppgi om omstendighetene det varsles om har skjedd ved flere tilfeller
Den som varsler kan velge å være anonym. Imidlertid vil det være lettere å gå videre med varselet hvis varsler opplyser om sin identitet. Det oppfordres til at varselet gjøres under fullt navn, da dette normalt vil sikre at informasjonen kan etterprøves og verifiseres. Alle som varsler om mulige bekymringer eller kritikkverdige forhold skal kunne gjøre dette uten frykt for represalier. Varsler bør ha en saklig grunn til å varsle og være i god tro om de faktiske forhold som det varsles om.