En bærebjelke i norsk landbruk
Visste du at storfehold er den største bærebjelken i norsk landbruk, og påvirker i stor grad hvor vi bor og jobber her til lands? I tillegg har vi i Norge småfekjøtt i verdensklasse, da de fleste norske sauer og lam beiter ute store deler av året. På denne siden kan du lese mer om våre krav og retningslinjer til leverandørene, for å sikre at både stor- og småfe har det godt.
Vi tar dyrevelferd på alvor
For at både du og REMA 1000 skal være sikre på at dyrene har hatt det godt, stiller vi strenge krav til våre leverandører. Dyrene skal ha gode levekår, som tilgang på godt fôr, friskt vann og gode beiteområder. Alle bønder og gårder som leverer til våre butikker må være KSL-godkjent – kvalitetssystemet for norsk landbruk.
Slik er leveforholdene, fôring og miljøet for sau og lam
Sau og lam tilbringer store deler av livet fritt ute. For slaktelam er det i praksis snakk om hele livet, og 5–8 måneder av året for avlsdyr. Sauen får gjerne lam om våren, vanligvis inne i fjøset. Lammet slippes på innmarksbeite etter få dager eller uker, og i juni slippes sauer med lam på utmarksbeite til de unike beitemulighetene Norges langstrakte land har å by på – til skogs, fjells eller ved kysten. Gjennom beiteperioden får dyrene dekket alle sine naturlige behov, som varer til normalt august/september, avhengig av været. I denne perioden skal de ha tilsyn minst én gang i uka. Deretter sendes de største lammene direkte til slakt, mens mindre lam blir hentet hjem til innmarksbeite igjen. Hovedregelen er at dyrene går på beite så lenge det er noe å spise.
Leveforhold, fôr og miljø for storfe
Dyrevelferdskravene for storfe er strenge. Dette er sosiale dyr som ofte beiter i flokk på 20–30. For storfe i løsdrift er minstekravet at de skal beite utendørs i 8 uker på sommerhalvåret, og storfe i bås skal beite i minimum 16 uker. De fleste er ute lenger enn minimumskravet, avhengig av vær og tilgang på mat. Norsk storfe holdes i både løsdrift og båsfjøs: Kyr i løsdrift ligger i åpne liggebåser med gangareal bak spiseplassene, vannkar, kraftfôrautomater og en egen plass for melking av melkekyr. Fjøsene har utplassert børster slik at kyrne kan få børstet seg. Kyr i båsfjøs står ved siden av hverandre, i åpne båser på gummimatter med strø, med fôrbrettet foran og med en gjødselrenne med rist bak. Ca. 60 prosent av norske fjøs har kyr i løsdrift. Målet er 100 prosent.
Pampasbiff: God dyrevelferd gir god kvalitet
Mesteparten av kjøttet som selges i våre butikker er norsk. For å dekke etterspørselen etter kjøtt må vi i perioder importere fra utlandet. Da er vi ekstra nøye med hvilke produsenter vi samarbeider med, for å sikre at dyrevelferden er ivaretatt. På pampasslettene i Uruguay beiter det okser av rasen Aberdeen Angus og Hereford. Oksene lever som frie dyr hele livet, har rikelig med plass og får ikke kraftfôr. Uruguay har over 400 års erfaring med storfedrift med fokus på dyrevelferd, og er et naturlig valg for REMA 1000 når vi må importere kjøtt. Pampasbiff er et alternativ for deg som vil ha et premiumprodukt, med god kjøttfylde og fin fettmarmorering. Vi mener nemlig at god dyrevelferd kjennes på smaken.
Strenge krav til leverandørene
Alle som leverer varer til REMA 1000 må følge både myndighetenes krav samt våre egne, strenge retningslinjer. (åpnes i ny fane)
Samarbeidet med lokale bønder i Norge er godt, og vi ønsker å fortsette å styrke dette fremover. Målet er at små og store produsenter får solgt sine kvalitetsvarer til konkurransedyktige priser til folket. På den måten kan vi gi lokalbefolkningen tilgang på rene råvarer og mat av høy kvalitet. Samtidig som dyrevelferden blir ivaretatt.
