Tid er penger

Alle kjenner uttrykket. I ledelse av en bedrift betyr dette at man kan bedre konkurransekraften ved å redusere eller fjerne ikke-verdiskapende tidsforbruk.

Av Ole Robert Reitan, administrerende direktør REMA 1000.  På trykk under Signert i Adressa 05.01.15.

Denne høsten har min bedrift brukt mye tid og ressurser på å levere informasjon til norske myndigheter. Arbeidet har til nå ikke vist seg å ha mange verdiskapende elementer ved seg.

Først ut var en økning i matvareprisene. En opprørt landbruksminister kastet en avokado i min retning og kritiserte oss for priser som er fint sammenlignbare med andre land som ikke har moms på frukt og grønt. Hun sendte sine toppbyråkrater til Sverige for å handle – og lagde sine egne pristester. Matvarebransjen ble kalt inn på teppet både en og to ganger.

Vi brukte mye tid på å forklare både statsråden og hennes byråkrater, både skriftlig og muntlig hvordan priser settes. At prisene er et resultat av konkurranse i et marked som er politisk gjennomregulert – vet departementet veldig godt fra før av. Så hvor kom behovet for å spørre og kontrollere fra?

Behovet for kontroll meldte seg straks oljeprisen gikk ned – uten at bensinprisene fulgte etter. Jammen ble ikke bransjen kalt inn på teppet hos både finansminister og næringsminister – som trengte en nærmere forklaring. Og næringslivet tropper lojalt opp for å forklare to statsråder norske avgiftsregler, kronekursens innvirkning på bensinpriser og andre saker de utmerket godt vet fra før av.

Jeg kan fortsatt ikke se at regjeringens egen lille «granskning» har ført til flere skapte verdier.

At politikerne har behov for informasjon og kontakt med næringslivet forstår jeg. Men å bruke næringslivets tid til å forklare dem ting de vet godt fra før, har vært en av høstens utfordringer. Informasjonen bør innhentes på en langt mer analytisk og profesjonell måte.

Sannheten er at norske myndigheter har all informasjonen de trenger fra før. Konkurransetilsynet er satt til å overvåke konkurransen i de ulike markedene, og skal sørge for at konkurransen ikke begrenses. De sitter derfor på de mest konkurransesensitive dokumentene som finnes. Ønsker politikere å vite mer om konkurransen, bør de gå til tilsynet som har fått i oppgave å kontrollere og overvåke dette. Ønsker de å styrke konkurransen bør de endre konkurransereglene, og vil de øke tilsynets kapasitet kan de få større budsjetter. Jeg tviler i hvert fall på at Konkurransetilsynet har et ønske om at regjeringsmedlemmer skal brukes som tilkallingsvikarer for dem.

To år har snart gått, slik jeg vil tro ICA regner det. To år siden de lanserte et samarbeid med den største aktøren i dagligvarebransjen, Norgesgruppen. To år siden Konkurransetilsynet begynte behandlingen av deres sak for å overleve i det norske markedet. Vi var imot dette samarbeidet. Likevel er tidsbruken noe jeg ikke ville unnet min verste konkurrent. Å tape en rettferdig konkurranse kan gjøres med stil, men å bli kvalt i papir tjener ingen på, kanskje bortsett fra Norske Skog og advokater.

Nylig ble det kjent at Konkurransetilsynet fortsetter sin behandling av Coops oppkjøp av ICA. Det betyr at partene ikke får beskjed før 18. mai om kjøpet blir godkjent eller ikke.

Vi som konkurrent har også måtte bidra til papirmøllen. Vår erfaring er at Konkurransetilsynet etterspør mye, detaljert og til dels lite spesifikt og relevant når de pålegger private virksomheter å levere fra seg informasjon. En frist på fire arbeidsdager til å levere fra seg dokumenter som omhandler et enormt stykke internt arbeid – tar ikke fire dager, men flere uker. Selvsagt skal vi levere når vi blir spurt om det – men jeg stiller meg spørsmålet om behovet for denne mengden informasjon faktisk bidrar til konstruktive og raskere prosesser.

Forenkling for næringslivet er et mantra fra alle politikere. Men hva betyr det egentlig? Til nå har eksemplene på det motsatte vært flere.

Mye av debatten om forenkling har handlet om å redusere antall regler. Ikke hvordan man håndterer de man har. Vi kan ha verdens enkleste regler, men hvis de personene som håndterer dem bruker enkle regler til kompliserte prosesser – så hjelper det ikke stort.

Mitt ønske for det nye året er at både politikere og myndigheter finner inspirasjon i en setning vi selv har et nært forhold til: «det enkle er ofte det beste».

Del artikkel