Rollemodell og suksessfull kjøpmann 

Kjøpmann Ahmad Harmouch på REMA 1000 Skårer om nøkkelen til suksess.

– For meg finnes ikke NAV

REMA-1000-Skårer

Sammensveiset: Ahmad Harmouch (midten) sammen med sine håndplukkede og nærmeste medarbeidere. Fra venstre Adill Mhanni (fryseansvarlig), John Guzman (ansvarlig for melk), Simon Stensve (kassaleder) og Thomas Busch (tørrvaresjef). – Uten denne gjengen hadde jeg ikke hatt noen butikk, sier Ahmad.

Dagligvarehandelen skriver 26. mai om Ahmad Harmouch som forteller sin historie – som ender som kjøpmann i REMA 1000.

– Når man kommer til Norge må man først lære norsk. Så må man finne nøkkelen til å få jobb. Send gjerne ut 100 CV`er, besøk bedrifter, og stå på. Ikke noe kommer av seg selv, sier Ahmad.
30 år gamle Ahmad Harmouch kom til Norge fra Libanon for åtte år siden. Hans integrasjon i det norske samfunnet, og de verdiene han står for, er forbilledlige, og kan få noen og enhver til å rødme av skam.

Rollemodell
Siden 1. februar i år har han vært franchisetager i REMA 1000 Skårer. Og han har mottatt heder for å være en god rollemodell. Nylig ble han en av vinnerne i Topp 10-kåringen av årets rollemodeller for innvandrere.  Prosjektet har vært gjennomført siden 2004. Ledere, gründere og spesialister deltar i kåringen som skjer i regi av Leadership Foundation.

Det gjelder å stå på
13 år gammel sluttet han skolen i Libanon og begynte å jobbe.

– Skal man komme noe vei må man stå på og jobbe, sier han. – Min far sa til meg at jeg kunne jobbe med hva jeg ville bare jeg ikke gjorde noe kriminelt. Han lærte meg gode verdier.

Og jobbe har Ahmad virkelig gjort siden han kom hit til landet.

– Jeg startet som avisbud for Aftenposten, samtidig som jeg var veldig opptatt av å lære meg norsk, sier han.

– De kalte deg “supermann”?

– Ja, hehe, kanskje fordi jeg stadig jaktet på flere ruter. På det meste leverte jeg 4.000 aviser per dag. Med reklamebilag, sier Ahmad.

Fra salg til butikk
24 år gammel fikk han jobb som varefremmer og senere salgskonsulent i Coca-Cola.

– Det var i denne perioden jeg fikk kontakt med dagligvarehandelen, som kom til å fascinere meg sterkt. Denne butikken på Skårer lå på min rute, og kjøpmannen spurte om jeg kunne tenke meg å jobbe som ekstrahjelp her. Så i en periode hadde jeg både jobb i Coca-Cola og i Rema 1000. Etter hvert ble jeg fullstendig Rema-frelst, sier Ahmad.

Han fikk tilbud om å bli assisterende butikksjef i REMA 1000 Nittedal. Den jobben hadde han i ett år. – Og det var da jeg oppdaget det fantastiske med REMA-systemet. Her er kjøpmennene selvstendige næringsdrivende. Det var jo en drøm, sier Ahmad.

Sin første franchisekontrakt fikk han på Rema 1000 Elverum i 2012.

Ville ikke ha noe liv
Det var tøffe tak for den arbeidsomme libaneseren å dagpendle fra Oslo til Elverum. Opp klokken 05 og i seng rundt midnatt.

– Men du var jo gift med små barn. Var dette noe liv?

– Jeg ville ikke ha noe liv. Jeg ville jobbe. Ungdomstid hadde jeg sett. Jeg ville stå på maksimalt til min sønn og min datter virkelig hadde behov for meg. Det har de nå, fem og seks år gamle. Derfor har jeg delegert mye i butikken for å få tid til å følge dem opp. Dette har vært mulig takket være min utrolige, norske kone, smiler franchisetageren.

– Du har aldri vært redd for å slite deg ut?

– Nei, er man veldig sliten gjelder det å ta et par dager fri, kanskje i marka med fiskestang. Da er man fulladet igjen.

– Man må vise respekt
Man skal ikke snakke lenge med Ahmad før man forstår at et sentralt begrep i livet hans er å vise respekt.

– Vi må ha respekt for familien, for kolleger, for kundene og arbeidsgiveren. Alt dette griper i hverandre.

Og familien har en helt spesiell plass hos ham.

– Min far gjorde alt for meg da jeg var liten. Nå passer han min syke bestemor på 98 år og gjør alt for henne. Jeg skylder ham alt. Når jeg kommer til Libanon kysser jeg ham på hånden. Det viser den respekt han fortjener, sier Ahmad.

Lykken har smilt til den arbeidsomme gutten som kom hit til landet for bare åtte år siden. Han har som franchisetager de siste årene hatt resultat før eierlønn godt over millionen. Dette gir anledning til å sende penger månedlig til faren, og å hente moren på besøk til Norge. Til sommeren skal hele familien en måned på ferie til Libanon.

– Men pengene i seg selv betyr ingen ting. Det som betyr noe er at man kan gjøre noe godt med dem. Noen kaster mat og andre lever av kastet mat. Vi har forskjellige ståsteder, og må hjelpe hverandre. Og vise hverandre respekt, sier Ahmad Harmouch.

REMA1000Skårer_Ahmad4 (2)

Del artikkel