REMA 1000 ønsker å bli gjeldfri på klima

Kjøper klimakvoter som bidrar til en mer klimavennlig økonomisk utvikling i fattige land.

Tiltak der det gir best og raskest effekt – er det viktigste når man tar beslutninger om klima for å bremse den globale oppvarmingen. Nå er det i regnskogen det brenner mest, symbolsk og bokstavelig talt.

 – En av våre grunnverdier har fulgt REMA 1000 fra starten, og sier at vi skal være gjeldfrie. Vi har som mål og ikke «stå i klimagjeld» til verden. Derfor er vårt mål null-utslipp av klimagasser. Så inntil vi er klimanøytrale i Norge, mener jeg kjøp av FN-godkjente klimakvoter som bidrar til en mer klimavennlig økonomisk utvikling i fattige land er det beste vi kan gjøre, sier Ole Robert Reitan, administrerende direktør i REMA 1000.

Fokus på regnskog
15 prosent av våre klimagassutslipp skyldes ødeleggelse av regnskog. Regnskogen forsyner verden med mat, vann og medisiner, og bidrar til å redde klimaet på kloden. Regnskogen er dessuten hjemmet til millioner av mennesker. Å redde verdens regnskoger er avgjørende for å redusere naturkatastrofer, global oppvarming og fattigdom.

– Vi skal bidra mer positivt til å stoppe klimaendringene enn å skape dem. Vi gjennomfører en rekke reduksjonstiltak i egen virksomhet, og forsøker å påvirke hele vår verdikjede for å redusere de totale utslippene. Men inntil den dagen vi klarer å komme i null, ser vi oss nødt til å kompensere for våre utslipp I NORGE gjennom de FN-godkjente i klimakvoter i utviklingsland – og da med særlig fokus på regnskog-prosjekter, sier Reitan.

Klimakvoter
Klimakvotene REMA 1000 kjøper kommer fra to prosjekter; fra et REDD+ prosjekt på Papua Ny-Guinea som bevarer regnskog (REDD står for «Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation»), og fornybar sol-energiprosjekt i Sør-Afrika.

REMA 1000 ønsker å gå i front i matvarebransjen gjennom en aktiv klimapolicy og være åpen på den klimabelastningen virksomheten har. Vi ønsker å sammenligne oss med de beste selskaper på klimaledelse i verden, og som den første privateide virksomhet i Norden rapporterer vi årlig og på frivillig basis vårt klimaregnskap- og strategi til CDP (Carbon Disclosure Project).

Fakta: REMA 1000 sin CDP-score i 2014 ble 82 poeng av 100 oppnåelige. I 2014 var klimagassutslippet til REMA 1000, inklusive butikker og REMA industrier på 83376 tonn CO2 (tCO2e). Dette inkluderer forbruk av fossilt brensel (diesel, bensin, olje), strøm/fjernvarme, samt utslipp fra reisevirksomhet, distribusjon av varer og bruk av kjølemedier.

Vi kjøper nå klimakvoter for disse utslippene – som gjør at vi reduserer utslipp tilsvarende det vi slipper ut i Norge gjennom å investere solenergi og bevaring av regnskog.

– Vi skal selvsagt gjøre egne tiltak på hjemmebane for å redusere våre utslipp, men i tillegg ønsker vi å bidra til å redusere verdens klimagassutslipp der kuttene kan skje raskest og vi får mest igjen for pengene, sier Reitan.

REMA 1000 ønsker også å investere i fornybar energi i den del av verden som opplever sterk vekst – nemlig Afrika. Sterk og fortsatt vekst krever energi – og man søker billigst mulig energi for å få lys til å gjøre lekser, kjøleskap for å oppbevare maten og energi for å lage den. Vi ønsker å bidra til at den energien som brukes er fornybar og bærekraftig, i stedet for skitten og klimafiendtlig.
Årlig dør 4,3 millioner mennesker av luftveissykdommer på verdensbasis forårsaket av innånding av giftige gasser fra forbrenning av ved og kull ved matlaging. 600.000 av disse menneskene bor i Afrika. I tillegg til å redusere klimagassutslipp bidrar overgang til fornybar energi i fattige land til at menneskeliv blir reddet.

Grønt skifte
REMA 1000 har et ansvar både for økonomi, miljø og klima, både via kjøpmenn og som eier av industri. REMA 1000 ønsker å være en aktiv bidragsyter i det grønne skiftet som må til i økonomien for å begrense den globale oppvarmingen. Som en stor virksomhet i Norge skal vi kutte våre klimagassutslipp og handle raskere enn hva vi er pålagt å gjøre.

– Når vi utvikler butikker er målet å drifte mest mulig energieffektivt. Våre tiltak inkluderer blant annet innføring av LED-belysning i butikker, utfasing av all fyringsolje og skifte av kjølesystem fra HFK-gasser til naturlig CO2 som kjøleelement og stadig strengere krav til våre leverandører.
Om to leverandører blir vurdert som like etter pris og kvalitet, men den ene tar mer ansvar for klimaet, da velger vi nettopp den leverandøren. Det er slik vi får økonomien til å virke på en mer klimavennlig måte. At vi kompenserer for våre utslipp i utlandet skal ikke være en hvilepute, men en motivasjon for å gjøre enda mer hjemme i Norge, sier Reitan.

For REMA 1000 og våre kjøpmenn er lønnsomhet viktig. Vi mener det ikke er noen konflikt mellom god lønnsomhet og en aktiv policy på klima og bærekraft. Analyser fra CDP og statistikk fra ca. 5000 selskaper verden over viser tvert imot at det er en positiv sammenheng mellom selskapers lønnsomhet og hvor gode de er på klimaledelse.

Palmeolje
Som et ledd i vår langsiktige miljøstrategi har vi også gjennomført en plan for å redusere palmeolje i alle våre egne matvarer. Dette har vi gjort fordi våre kunder ønsker å forholde seg til både miljøvennlige og helsevennlige alternativer og har ønsket produkter uten palmeolje. Som en følge av at vi krever en utfasingsplan på palmeolje ser vi at leverandører endrer sin policy.
Vi har opplevd at produsenter endrer sine oppskrifter når vi nekter nylanseringer med palmeolje plass i våre hyller.

– Kanskje er bidragene beskjedne i verdensmålestokk, men alle små steg i riktig retning der det lønner seg mest – og brenner mest, er med på å endre kursen. Flere store globale selskaper forplikter seg og rydder opp i sine verdikjeder for å unngå ødeleggelse av verdens regnskoger. Jo flere vi er – jo større er muligheten for å kutte båndene mellom business og avskoging, sier Reitan.

Regnskogfondet er i dag en av verdens ledende organisasjoner innen regnskogbevaring, og vi er stolte av å være en del av det arbeidet sammen med dem.
Vi oppfordrer alle våre samarbeidspartnere og konkurrenter til å støtte opp om Regnskogfondets arbeid under den kommende TV-aksjonen. 

Bildet viser voksne og barn i regnskogen på Papua Ny-Guinea i forbindelse med regnskogbevarende prosjekt (REDD+).

 

Del artikkel