REMA 1000 ber om uavhengig marginstudie for hele dagligvaremarkedet

Matbransjen er gjenstand for mange meninger, mange myter og feilslutninger som altfor ofte får lov til å dominere debatten om konkurransesituasjonen i markedet.

Matbransjen er gjenstand for mange meninger, mange myter og feilslutninger som altfor ofte får lov til å dominere debatten om konkurransesituasjonen i markedet.

Mens matprodusenter ofte legger skylden på leverandører, og leverandører skylder på matvarekjedene, matvarekjedene skylder på innkjøpsbetingelser, legger Landbruksministeren ansvaret på kjedene – og konkurransemyndighetene legger ansvaret på det norske grensevernet.

– Til slutt blir alle stående å peke på hverandre. Norske forbrukere er ikke tjent med dette og heller ingen av aktørene i den norske verdikjeden for mat. Derfor tar vi til orde for at det på nytt gjennomføres en faglig økonomisk studie av hele den norske verdikjeden for mat, sier administrerende direktør i REMA 1000, Ole Robert Reitan.

Etter det vi kjenner til, er det ikke gjennomført en så grundig studie siden 2001. Matkjedeutvalget avga sin innstilling Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat (NOU 2011:4) den 13. april 2011. Dette var en gjennomgang av maktforholdene i bransjen, ikke en økonomisk studie av verdikjeden. Rapporten ble på bakgrunn av dette kritisert av blant annet Konkurransetilsynet.

Onsdag morgen legger DLF, Dagligvareleverandørenes Forening fram en analyse av konkurransesituasjonen i dagligvaremarkedet, en studie av priser og marginer 2011-2014.

– Vi kan sikkert alle bestille hver vår rapport som sier at noen andre i verdikjeden har skylden for prisøkninger. I tillegg til å gjennomføre en marginstudie etter modell av det som ble gjennomført i 2001, bør den med et økonomisk utgangspunkt se på hele verdikjeden og hva slags betydning handels- og matpolitikken har for konkurransen i det norske markedet og marginene i de ulike delene av verdikjeden, sier Reitan.

– Denne studien må i seg selv ikke nødvendigvis bety en endring av politikken, men kan rydde opp i debattene som foregår slik at riktig bjelle blir hengt på riktig katt, sier Reitan.

For å sikre god faglighet og uavhengighet bør en slik studie gjennomføres på oppdrag fra Konkurransetilsynet så fort som mulig.

– Dette bør landbruksministeren ta til orde for – ettersom hun i høst, viste stort engasjement for prisutviklingen i dagligvaremarkedet og kalte inn aktørene til egne møter som vi fortsatt ikke kjenner konklusjonen på, sier Reitan.

Etter at ICA trakk seg ut av Norge har vi kun tre dagligvarekjeder i Norge med Norgesgruppen i en svært dominerende posisjon og med en veldig stor markedsmakt.

– Det er ingen tvil om at vi alle må bidra til åpenhet om prisdannelsen i markedet. Vi i REMA 1000 har lenge ment at det vil være fornuftig med en egen dagligvareportal etter modell av finsansportalen.no. Dette vil forbrukerne tjene på, sier Ole Robert Reitan.

Det er fortsatt uklart hva slags effekt en lov om god handelsskikk vil kunne ha, men REMA 1000 er positive til å innføre en slik mekanisme. Men for at dette skal ha noen hensikt er vi helt avhengige av å ha et godt faglig grunnlag i bunn gjennom en grundig økonomisk studie av hele den norske verdikjeden for mat. Dersom en slik lov kan styrke konkurransen, ikke får problemer med grensedragninger mot andre lover og kan sikre effektiv håndheving, vil REMA 1000 være positive til denne loven.

– Forhandlingsmakt sitter på begge sider av bordet. For oss er det viktig at en slik lov ikke hindrer oss i å forhandle fram gode priser på vegne av våre kunder, og like god mulighet som i dag til å stille krav til leverandører. Dette kan for eksempel være krav om utfasing av palmeolje eller krav til salt- og sukkerreduksjon, sier Ole Robert Reitan.

Del artikkel