REMA 1000 åpner butikk nummer 1000 – Slik startet eventyret

Det hele startet i Nonnegata, hvor Odd Reitan ble født inn i butikkverdenen. Torsdag 1. oktober åpner REMA 1000 butikk nummer 1000 på Ranheim i hjembyen Trondheim. REMA 1000-navnet er en kombinasjon av «Reitan» og «mat» og tallet 1000 skulle representere antall varer i butikken den gangen.

Reitan medgir at det er stort, men at det også har ligget i kortene en stund.

– Det er klart jeg er stolt av det. At REMA 1000 åpner butikk nummer 1000 er jo tøft. Men i mitt hode har vi i Reitangruppen hatt flere tusen butikker lang tid, når man slår sammen alle butikkene, kioskene og bensinstasjonene vi eier, sier Reitan.

– Det offisielle startåret for REMA 1000 var 1979, da Odd Reitan åpnet butikken på Bromstad i Trondheim. Men det som skulle utvikle seg til å bli et av landets største selskaper, hadde sin grobunn lenge før den tid.

En familiebedrift

Faren og moren til Odd, Ole og Margit Reitan, åpnet opp sin første butikk i Nonnegata i 1948. Tre år senere kom Odd til verden.

– Jeg angrer på at jeg ikke spurte foreldrene mine om jeg ble laget i den butikken. De var jo der hele tiden, sier Reitan med et stort glis.

– Slik er det ofte i familiebedrifter. Selv den dag i dag har jeg ingen fast arbeidstid. Så lenge man har en jobb man synes er morsom og interessant, spiller det ingen rolle om man tenker butikk hele tiden, legger han til.

I far Odd Reitans kolonial startet REMA 1000-eventyret.

Og som barn var Reitan tidlig med og hjalp til i butikken.

– Selv den dag i dag møter jeg på folk som husker at de traff på meg da de handlet hos min mor og far i Nonnegata. Pappa var en dyktig kjøpmann og sto for mye av det samme som vi gjør i REMA 1000 i dag. Sette kundene først og tilby kvalitetsvarer til lave priser, sier Reitan.

Bygde opp merkevaren fra bunn

Vi møter Odd Reitan på ærverdige Lade Gaard, en stor kontrast til det aller første hovedkvarteret til dagligvaregründeren.

– Det første felleskontoret hadde vi under trappa på Reitan Supermarked, som lå på Havstein på Byåsen. Der var vi to stykker. Jeg og fru Moen, min første kontoransatt. Tora Moen passet på papir og penger. Når det var noe å passe på, sier han og ler.

Reitan peker på et bilde tatt fra starten av dagligvarereisen.

– På bildet ser du også noen brevkurver. Hver kurv representerte butikkene vi hadde den gangen. Bildet måtte ha blitt tatt på midten av 70-tallet. Det var her vi eksperimenterte med vår første franchise-avtale, da vi gjorde avtale med en mann i Mo i Rana. Hodet er stappfullt av gode minner, mennesker og opplevelser, som er veldig artig å tenke tilbake på, sier Reitan.

En stolt Odd Reitan på sitt første hovedkontor for Reitangruppen.

Om kontoret under trappa på butikken ikke var like fasjonabelt som Lade Gaard, så forteller Reitan at stoltheten var like stor.

– Jeg var like stolt av kontoret på Byåsen som jeg er av kontorene våre i dag. På den tida synes jeg det bare var så tøft å i det hele tatt ha et hovedkvarter, eller felleskontor som det ble kalt. Alt er relativt, sier Reitan.

Starten bød på både ned- og oppturer

Med en slik barndom var det naturlig for Odd å følge i farens fotspor. I 1972 åpnet han sin første butikk for egen maskin. Den fikk det tabloide navnet «Sjokkpris» og lå i St. Olavs gate. Området vrimlet med studenter og Reitan visste at det var spesielt én vare han skulle satse på.

– Det ble jo en øl-butikk, jeg må innrømme det, sier han med et smil.

– Jeg solgte billig øl, samtidig som jeg måtte «tune» prisene slik at jeg gikk med overskudd. Det gikk ikke så bra det første året, men etter hvert fant jeg den rette balansen. Det var en utrolig spennende tid og jeg lærte om hvor lite som skal til før ting går galt – samtidig som jeg lærte hvor lite som skal til for å få ting rett vei, legger Reitan til.

Odd Reitan foran en tidlig REMA 1000-butikk i St. Olavsgate i Trondheim.

Han er kanskje blant Norges rikeste menn i dag, men veien dit har ikke bare vært en dans på roser. Frem til den første REMA 1000 butikken åpnet i 1979 var livet og økonomien en berg- og dal-bane.

Tysk inspirasjon

Men som alle vet klarte Odd Reitan å få sving på sakene på syttitallet. Han begynte derfor å drømme stort. REMA 1000-eventyret skulle få sin spede start.

– På den tida var ting veldig lite effektivt og det var for mange ledd i verdikjeden. Min far, mor, jeg og hele miljøet mente at det var et enormt potensial innen dagligvarehandel, sier Reitan.

Han tok derfor turen til Tyskland for å se hvordan brødrene Albrecht, som skapte lavpriskjeden Aldi, gjorde ting. Førsteinntrykket av den første Aldi-butikken var ikke helt det store.

– Alle var enig om at det var en stygg butikk. Så var det en smarting som sa til meg: «Det var i hvert fall annerledes, Odd». Og det var nettopp det som var poenget! Da gikk vi inn for å snakke med butikksjefen og høre hvorfor ting var som det var. Det vi lærte da tok vi med oss hjem og oversatte til norsk. Oversettelsen av Aldi ble til REMA 1000, forteller Reitan.

Da den første REMA-butikken klippet snora på Bromstad i Trondheim var reaksjonene splittet.

– Og det var jeg forberedt på. Det var en butikk som ikke folk var vant med. Det var mange varer og paller som var stablet litt over alt. I starten var planen at det skulle være litt kaos. Folk som kom inn skulle se at det foregikk noe her, forteller Reitan, som drev butikken selv de første 18 månedene.

– Det var et eksperiment og jeg hørte mye på tilbakemeldingene til kundene. Kaoset i butikken var greit nok, men mange følte at det var for lite varer. På den tida hadde vi for eksempel bare tre sorter brød; loff, kneip og ankerstokk– haha! Det ble for snevert og jeg lærte utrolig mye av kundene.

REMA 1000 var først ute til å introdusere lavpris i Norge.

Sønnen bidro som dørvakt

Ole Robert Reitan, som i dag er administrerende direktør for REMA 1000, var bare en liten gutt da hans far åpnet butikken på Bromstad. Han fikk en spesiell arbeidsoppgave den dagen.

– Jeg husker fortsatt godt åpningsdagen for verdens første REMA 1000-butikk på Bromstad i Trondheim. Jeg var 8 år gammel, og hadde for anledningen fått ansvaret for å være dørvakt. Vi trengte nemlig det den dagen. Annonsen i Adresseavisen var så stor at det så ut som vi skulle åpne en gigantbutikk, med det resultat at «halve byen» kom for å se, sier Ole Robert.

– At butikken ikke var mer enn et par hundre kvadratmeter stor, gjorde at det ble trangt om plassen. Jeg måtte slippe kundene inn i butikken i puljer. Skikkelig kaos – og skikkelig morsomt.

Reitan gikk stolt ut da han annonserte sin første butikkåpning.

– Årene har gått, og livet mitt er på alle måter preget av REMA 1000. Jeg har levd livet i og med butikken og den stadig større REMA-familien fra jeg var en neve stor, og for meg er det et eneste langt eventyr. At vi nå åpner butikk nummer 1000 er nesten ikke til å forstå, men jeg er stolt som en hane – og jeg gleder meg til fortsettelsen.

Det var kanskje litt mindre forhold for førti år siden, men han forteller at REMA 1000 fortsatt har de samme grunnprinsippene i 2020.

– Kunden er vår øverste sjef. Det er en floskel, men det er også helt sant. Folk må skjønne at kundene er våre gjester. De må føle seg ivaretatt. Og så skal de selvfølgelig få kvalitetsvarer til laveste pris. Det var konseptet vårt i ’79 og vi jobber fortsatt på samme måte, sier Reitan.

Nå som de har butikkåpning nummer 1000 er det ingen underdrivelse å si at det er et av landets sterkeste merkevarer. Men slik var det ikke i 1985 da Reitan ropte høyt at de skulle bli landsdekkende i løpet av de neste fem årene.

Odd Reitan utenfor den første REMA 1000-butikken i Nonnegata.

Ble raskt landsdekkende

– Mange synes det var et tøft mål og noen satt på gjerdet og ventet på at vi skulle gå konkurs. Men det viktigste som skjedde da var at folk internt i REMA begynte å jobbe seriøst og planmessig med hvor vi kunne etablere nye butikker. Jeg visste at det kunne utløse krefter, men at den skulle være så sterk hadde jeg ikke trodd, forteller Odd.

Fem år senere hadde REMA 1000 etablert seg på alle tettstedene i landet med over 10 000 innbyggere. Målet var nådd og det hele ble feiret i Olavshallen i Trondheim.

– Det er uten tvil mitt beste REMA-minne. Folk var stolte, og vi hadde oppnådd et stort mål sammen. Norge og bransjen skjønte at vi hadde kommet for å bli. En utrolig sterk opplevelse, oppsummerer Reitan.

Etter det har ikke Reitan og REMA sett seg tilbake. Men var det slik han så for seg at alt skulle bli, den dagen han åpnet sin første butikk på Bromstad?

– Jeg har reflektert mye over dette. Det var nok aldri i hodet mitt i starten. Det eneste jeg ønsket var å skape en ny type butikk som folket ville elske. Og det har vi fått til i både Norge og Danmark, svarer Reitan.

To tidligere REMA 1000-ansatte følger med på at ferskvareavdelingen fremstod godt.

Derfor har REMA 1000 blitt en suksess

Reitan mener at nøkkelen til REMA ligger i menneskene som jobber i butikkene.

– Vi har lyktes på grunn av alle våre flinke og entusiastiske folk. Personer utenfor REMA-systemet tror vi er helt gærne. Noen synes vi virker litt som en menighet. Det synes jeg ikke er så rart. Vi er jo det – i en positiv forstand. Vi er flinke til å ha det artig sammen med REMA-sanger og tilstelninger. Hver dag er ikke bare en opptur, så da må vi ruste oss slik at vi kommer gjennom de litt tøffere tidene sammen.

Reitan forteller at én av hans største drivkrefter er å se menneskene rundt ham vokse, både faglig og privat. Han mener at måten REMA 1000 operer gjennom franchise har skapt et land med gründere. Og han ønsker enda flere av dem.

– Målet vårt er å gjøre mer av det vi gjør i dag. Konkurrentene våre er gode, men vi skal være enda bedre.

– Franchise er et system som styres av egeninteresse. Det er nærmest en organisatorisk religion. Det fører til at folk får det mer artig på jobb og større krefter til å yte det lille ekstra. Jeg har sett selv hvor mye som bor i folk når man først får sjansen. Kundene bryr seg kanskje mest om de lave prisene våre. Det er det absolutt viktigste. Men jeg tror også folk merker at vi er opptatt av mer enn bare det, sier Reitan.

Odd Reitan taler foran hele REMA 1000-familien på kjedens årlige Kjøpmannsmøte.

Artikkelen er produsert av Adresseavisen Brand Studio/Even Langmo for REMA 1000.