Kommentarer til NRK Brennpunkts framstilling

NRK Brennpunkt viste 17. mars en dokumentar de har kalt "Dagligvarekrigen". Vi ser at Brennpunkt har skapt et bilde av hele dagligvarebransjen – og spesielt dagligvarekjedene som vi ikke kjenner oss igjen i.

Mye av det som blir presentert som fakta er et bilde vi og mange fagmiljøer ikke kjenner oss igjen i. Derfor har vi behov for å oppklare det vi mener er uriktig fra NRKs side.

Vi setter stor pris på god og gravende journalistikk, også når vi selv blir utsatt for kritikk. Det er en del av en viktig og åpen dialog og samfunnsdebatt. Men når NRK med sine journalister og programkonsept er mer opptatt av å tilsløre enn å avsløre – hva bidrar det til annet enn å forvirre og skape et feil inntrykk?

REMA 1000 tar sterk avstand fra en svært spekulativ framstilling av dagligvarekjedene som NRK legger opp til, uten å nyansere bildet.

Her har man kun konsentrert seg om mannen og ikke ballen. Brennpunkt velger å rette hele sitt fokus på dagligvarekjedene, og ikke se hele verdikjeden under ett. Leverandørene – som selv er mektige aktører i bransjen – får snakke fritt og legge fram påstander, som vi som kjede ikke får svare reelt på.

Om påståtte høye marginer

Vi reagerer på at det fremstilles som om matvarekjedene sitter igjen med all fortjeneste. Dagligvareleverandørenes forening har bestilt en marginstudie fra Oslo Economics som hevder at profilhusenes marginer har økt mye fra 2011-2014. Det etterlates et inntrykk av prisvekst på matvarer skyldes uforholdsmessige høye marginer fra kjedenes side. Dette stemmer ikke. Vi kjenner oss ikke igjen i de tallene som Dagligvareleverandørenes forening presenterer.

Rapporten har flere metodiske svakheter. SSBs tall gir et annet bilde, og Norsk Institutt for Landbruksforskning og flere andre uavhengige aktører har sett på problematikken, og konkludert annerledes.

Det er derfor det er et behov for en uavhengig økonomisk studie av hele verdikjeden og de politiske rammevilkårene. Konkurransetilsynet og en rekke forskere har i lang tid sagt at årsakene til høye norske matvarepriser skyldes politikk og ikke butikk.

http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_5277/cf_5/Sammendrag_av_h-ringssvar_til_NOU_2011-4.PDF

Siden REMA 1000 åpnet den første butikken i 1979 har vi hatt en stigende kurve i antall butikker, omsetning og markedsandeler – og vært den sterkeste bidragsyteren til lave matvarepriser i Norge. Det har vi klart fordi vi er opptatt av å holde kostnadene nede, og drive effektivt.

Vi har lave marginer på det vi selger – vi tjener på høyt volum. Det vi konkurrerer på og vinner på, er at vi har den mest effektive og kostnadsbevisste modellen.

Konkurransetilsynets innsikt og kunnskap benyttes ikke

Vi er overrasket over at man ikke har spurt Konkurransetilsynet om deres syn på konkurransesituasjonen i markedet. Konkurransetilsynet og en rekke forskere har i lang tid sagt at årsakene til høye norske matvarepriser skyldes politikk og ikke butikk.

http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_5277/cf_5/Sammendrag_av_h-ringssvar_til_NOU_2011-4.PDF

Tidligere har Konkurransetilsynet vært mer bekymret over den svake konkurransen på leverandørleddet:

http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_5275/cf_5/Konkurransetilsynets_h-ringssvar_til_NOU_2011-4.PDF

Vi mener man også må se på rammevilkårene som bidrar til at det norske markedet er så spesielt som det er. To forskere fra Norsk institutt for Landbruksforskning kom i 2011 frem til at den direkte effekten av jordbruksstøtten forklarte rundt 25 prosent av prisforskjellen mot Sverige. Ytterligere 30 prosent kunne forklares med importvernets indirekte skjerming av norsk næringsmiddelindustri og dagligvaremarked.

http://www.nilf.no/publikasjoner/Andre_publikasjoner/DagligvarehandelOgMat/2011/dagligvarehandel_og_mat_2011_endelig.pdf

Om åpenhet

Vi ber om en grundig, uavhengig økonomisk studie av hele vår bransje – nettopp fordi det florerer med faktafeil og myter om bransjen. http://www.rema.no/nyheter/rema-1000-ber-om-uavhengig-marginstudie-for-hele-dagligvaremarkedet/

Dette er ikke gjort siden 2001: http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat-milliardaerene-frikjent/a/2447292/

Vi ønsker åpenhet slik at kundene skal få kunnskap gjennom de beste tilbudene på pris, kvalitet og innhold gjennom en dagligvareportal.http://www.rema.no/nyheter/rema-1000-utfordrer-konkurrentene/

Vi ønsker lov om god handelsskikk velkommen!  http://www.rema.no/nyheter/rema-1000-ber-om-uavhengig-marginstudie-for-hele-dagligvaremarkedet/

Om forholdet til leverandører

REMA 1000 tar ikke betalt for hylleplass, men fremforhandler rabatt på varene for å få de laveste prisene. Disse rabattene består hovedsakelig av varelinjerabatter, Joint Marketing og Samarbeidsbonus. Rabatten bidrar, sammen med våre effektive drift, til lavere priser til forbruker.

Den beste måten for en leverandør å komme inn i REMA 1000 er å ha et godt produkt med bred appell som kan tilføre noe relevant til markedet som ikke finnes i dag, og som passer REMA 1000 sin strategi om høy kvalitet, laveste pris, produsert og solgt på en ansvarlig måte.

REMA 1000 er høyt rangert av leverandørene for å gjennomføre profesjonelle, men krevende forhandlinger. Dette er tuftet på vår grunnfilosofi om høy forretningsmoral.

Forhandlingsmakt sitter på begge sider av bordet. For oss er det viktig at en slik lov ikke hindrer oss i å forhandle fram gode priser på vegne av våre kunder, og like god mulighet som i dag til å stille krav til leverandører. Dette kan for eksempel være krav om utfasing av palmeolje eller krav til salt- og sukkerreduksjon.

http://www.rema.no/nyheter/bryr-du-deg/

Vi registrerer at flere politikere tar til orde for å endre dagens forhandlingssystem. Dersom dette fører til likere innkjøpsbetingelser mellom kjedene, er dette fint for oss som er tredje største aktør etter Norgesgruppen og Coop/ICA.  Det vil styrke oss i konkurransen mot de to største aktørene, siden vi driver de mest effektive butikkene og har de laveste prisene. Hvis vi kunne bruke mindre tid på forhandling og mer tid på handling, ville det vært bra.

REMA 1000 og små leverandører

REMA 1000 har varer fra både store og små aktørene i hyllene.

Vi har tett samarbeid med større grossister som håndterer flere små produsenter, og direkte med mindre aktører som for eksempel lokale bønder. Leverandører som Stange Gårdsprodukter, Lofotlam, Klosterlam, Røroskjøtt, Rørosmeieriet og egg fra frittgående høner fra blant annet Toten og Roan i Trøndelag er eksempel på mindre leverandører som viktige for oss. Av de minste leverandørene som leverer nasjonalt kan vi nevne Brisk, Sildakongen, Mr. Iceman, Vesteraalens og Bergbys.

Lokale bryggerier, bakerier og andre leverandører med lokal tilknytning som Nordkapp Kjøtt, Kragerø Fisk og Vilt, Prima Jæren, Smaken av Grimstad og Mere Suppe er også verdt å nevne.

Hval sjokolade

Hval produkter blir vurdert på lik linje med andre produkter. Det er mange vurderinger og kriterier som ligger til grunn. Palmeolje er en av dem. En annen viktig vurdering er hvilke varer vi har størst tro på at kundene våre vil ha mest av.

Helt konkret har vi vist interesse for sesongmarsipan, men dessverre har ikke Hval kunnet produsere dette uten palmeolje. Denne dialogen pågår imidlertid fortsatt.

Om kyllingprodukter

Vi opplyser med tydelig merking hva varene inneholder. Kjøttdeig inneholder som regel 5% vann og salt. Vår Best Pris kjøttdeig av kylling og kalkun inneholder 10 % vann og salt, beskrevet som saltlake, og det opplyses det tydelig om på pakken. Vi har ikke ferske kyllingfileter med tilsatt saltlake i våre butikker i dag.

Brennpunkt velger som kilde – en tidligere ansatt ved Norsk Kylling – som måtte fratre sin stilling fordi vedkommende blant annet bevisst holdt tilbake informasjon om deklarasjon av kjøtt, og han tapte på alle punkter i arbeidsrettssaken han anla.

http://www.dn.no/nyheter/politikkSamfunn/2013/12/03/-forte-rema-1000-bak-lyset

For flere spørsmål og svar: http://www.rema.no/ofte-stilte-sporsmal

Del artikkel