Kjøpmann bidrar til språkopplæring

Arnold Jobotn på REMA 1000 Hitra bidrar til bedre språkutvikling for flyktninger på Hitra.

Arnold Jobotn på REMA 1000 Hitra får ros fra Hitra voksenopplæring.

REMA 1000 Hitra

Matios Araya kom til REMA 1000 som språkpraksiselev i 2010. Arnold Jobotn er godt fornøyd med hans innsats.

– Arnold har alltid vært flink til å ta i mot flyktninger til språkpraksis, sier Svein-Jarle Slenes, leder for Hitra Voksenopplæring.

Jobotn har tatt imot flyktninger på språkpraksis helt siden de første kom til Hitra. – Hvis vi skal ta i mot flyktninger i Norge må vi jo ta oss av dem, understreker Arnold Jobotn.
Han har bare gode erfaringer, og skryter av språkelevene. – De er kjempeflinke! De er så ansvarsbevisste, høflige og punktlige, sier Jobton. – Vet du, de er aldri syke! Jeg hadde trodd at de kom til å være forkjøla av og til. Særlig med tanke på at de kommer fra et varmere klima. Vi er faktisk mer syke vi som er norske, fortsetter Jobotn.

– Jeg hadde hatt utfordringer i Eritrea

Kjøpmannen er ikke redd for å sette flyktningene i arbeid. De får tidlig sitte i kassen og møte kunder.

– Dersom språkpraksisen skal ha noe for seg, må de møte folk som snakker det språket de skal lære, mener Jobotn. – Selvsagt opplever de noen språklige utfordringer i starten, men det hadde det jammen vært om jeg skulle ha vært på praksis i Eritrea også. Jeg hadde nok møtt på både store språklige og kulturelle barrierer, smiler Arnold Jobotn.

Lærer om norsk arbeidsliv

I tillegg til den språklige opplæringen, håper kjøpmannen at han kan bidra med kunnskap om hvordan det norske arbeidslivet fungerer. Dessuten er det mange små ting som vi nordmenn tar for gitt, men som kan bli en overraskelse for flyktningene.

– Som eksempel kan jeg nevne da vi inviterte til julebord. Jeg glemte å fortelle flyktningene at dette er en anledning hvor man pynter seg. Noen av eritreerne dukket opp i hverdagsklær. Ingen stor sak i grunnen, men sånne episoder lærer meg at alt er nytt for de som kommer til landet vårt. Alt må læres, forteller Jobotn.

Den største utfordringen er nok å møte dialekt, og da først og fremst trøndersk. Jobotn forteller at han selv legger om til bokmål i begynnelsen, men at flyktningene raskt tilegner seg dialektkunnskaper.

“Å færra heim”

Matios Araya kom til REMA 1000 som språkpraksiselev i 2010. Han er i dag fast ansatt ved bedriften, med egne ansvarsområder i butikken.
Han kan bekrefte at trøndersk ikke var så lett å forstå den første tiden.- Mange ord høres helt annerledes ut på trøndersk enn på bokmål, sier Araya. -For eksempel tok det en stund før jeg skjønte at “å færra heim” betydde å dra hjem, ler han.

I dag oppleves verken trøndersk eller bokmål som et problem. Matios forteller at om sommeren kommer feriegjestene, og flere dialekter blir å høre i butikken. Han synes at enkelte vestlandsdialekter kan by på litt utfordring.

-Men det er vel mulig å bruke engelsk om dialektene kan bli vanskelige?

– Jeg snakker aldri engelsk når jeg vet at kunden er norsk. Jeg må snakke norsk for å lære norsk. Det er viktig å skjønne alle dialekter, sier Araya med alvor i blikket.
Men smilet kommer raskt tilbake. – Engelsk bruker jeg bare til tyskerne.

– Du er kanskje i ferd med å bli trønder?
– Jeg vet ikke om jeg kan kalles trønder, men jeg tror at ungen min blir trønder, smiler Matios Araya.

 

Saken er trykket i Lokalavisa Hitra-Frøya fredag 09. januar 2015.

 

Del artikkel