Innkjøpsmakta rår

Høstjakta er godt i gang.

Av Mette Fossum Beyer, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, REMA 1000

Artikkel på trykk i Dagligvarehandelen 06. oktober 2015.

Høstjakta er godt i gang. Forhandlingene mellom kjedene og leverandørene ble gjenstand for stor debatt, og etter mitt syn en svært skjev framstilling i den PFU-felte Brennpunkt- dokumentaren som ble vist i mars i år.

Men diskusjonene om innkjøpsmakt tar ikke slutt, så lenge det nå bare er tre store kjeder igjen. Det diskuteres fortsatt rammene for forholdet mellom leverandører og dagligvarekjeder gjennom loven om god handelsskikk. Eller er det egentlig en lov om god folkeskikk vi snakker om?

Uansett – vi i REMA 1000 er positive til en lov som kan skape trygghet, ro og åpenhet rundt forholdet mellom leverandør og dagligvarekjedene.

For hvordan er makten egentlig fordelt i vår bransje? Da ICA varslet at de skulle trekke seg ut av Norge, sa de svenske eierne at skjevheten i innkjøpsbetingelsene og norske handelshindringer var hovedgrunnen. Den nåværende konstellasjonen i dagligvaremarkedet er et resultat av nettopp dette. Det påligger også leverandørene å forutse et markeds utvikling. Jo større forskjellsbehandling, jo større skjevheter i systemet på sikt. Jo større skjevheter, jo mer makt for en aktør – jo større sannsynlighet for satsing på egne merkevarer.

Bruken av makt i en forhandling er toveis, der pris er vesentlig. Men for oss og ikke minst kundene våre, blir det stadig viktigere at leverandør følger opp dimensjoner på kvalitet og ansvar.

Eksempelets makt er kanskje det viktigste når man skal få til en endring. Hos oss i REMA 1000 handler det først om å selv vise resultater – deretter kreve det samme av leverandørene. Som når vi faset ut palmeolje av egne matvarer. Da kunne vi si nei til alle nye lanseringer som inneholder miljøfiendtlig palmeolje, og kreve utfasingsplaner av våre leverandører.

Men når vi snakker om innkjøpsmakt er den aller største maktbastionen staten. Med offentlige innkjøp for over 400 milliarder i året, er det lett å si at staten kan utrette mye når det gjelder miljø og etikk. Når vi utfordret klimaministeren til å forby miljøfiendtlig palmeolje ved offentlige innkjøp til blant annet statens kantiner, sykehus og forsvar – gjorde vi det fordi vi vet at ingen har en større posisjon til endring enn staten som innkjøper.

Bruk av innkjøpsmakt er i mange tilfeller også et gode for de mange – både når vi tenker pris ut til kunde, for krav til kvalitet og samfunnsansvar.

Den 18. oktober er vi i REMA 1000 i hvert fall klare til å bidra til årets TV-aksjon. Kampen mot avskoging av regnskog er en av de største klimautfordringene – og som vi alle har et ansvar for å bidra til. Våre kjøpmenn bidrar stort inn med både bøssebæring, egne bidrag og ikke minst salg av varer uten palmeolje. Å bidra til å redusere verdens bruk av miljøfiendtlig palmeolje, er en av de viktigste tiltakene både produsenter og dagligvarekjeder kan gjøre for miljøkampen. Jo flere vi er, desto større bidrag.

Det handler om maten vår og framtida vår. Så herved en utfordring til alle dere bransjekolleger –  bli med oss i REMA 1000 på å si nei til miljøfiendtlig palmeolje – og bidra til årets TV-aksjon og Regnskogfondet.

Del artikkel