Hva kjennetegner de som lykkes med inkludering?
-Inkludering i arbeidslivet er svært viktig for samfunnet vårt, og da må vi også vite litt mer om hvilke faktorer som påvirker om en bedrift lykkes med sin inkludering eller ikke. Vi har derfor plukket ut arbeidsgivere som utmerker seg som inkluderende, og som bidrar til å gi mennesker muligheter. Her kom REMA 1000 Teie og kjøpmann Anders Knutsen inn, forteller Eric Breit, professor ved Handelshøyskolen BI, Institutt for ledelse og organisasjon, som leder forskningsprosjektet.
Formålet med forskningen er å undersøke hvilke faktorer som muliggjør inkludering av ansatte med nedsatt arbeidsevne og fra utsatte grupper i små og mellomstore virksomheter. Hva gjør de bedriftene som klarer å inkludere? Er det noen unike egenskaper hos lederne, eller har de utviklet en arbeidsplass eller kultur for inkludering? Eller er det en kombinasjon? Det er noen av de sentrale spørsmålene forskerne ønsker å finne svar på.
REMA 1000 Teie fremhevet av NAV
NAV spiller en sentral rolle for å få inkludert arbeidstakere som står utenfor arbeidslivet. Mange kjøpmenn i REMA jobber med inkludering og tilrettelegging av arbeidsplassen i samarbeid med NAV og i dag er det over 900 personer på arbeidsmarkedstiltak som jobber i REMA 1000 butikker. NAV er også en viktig samarbeidspartner inn i forskningsprosjektet og det var gjennom denne kontakten at BI-professoren ble introdusert for REMA-kjøpmann Anders Knutsen.
-Gjennom arbeidsmarkedstiltak er NAV helt sentrale i kontakten mellom arbeidstakeren og bedriftene. Vi spurte derfor våre kontakter i NAV om de kjente til noen som er gode på inkludering, og på den måten kom vi i kontakt med Anders Knutsen på REMA 1000 Teie, forteller Eric Breit.
Forskerne besøkte Anders og gjennomførte et intervju med kjøpmannen om hvordan han følger opp sine ansatte med utfordringer. De intervjuet også en jobbspesialist fra NAV i kommunen på Nøtterøy, en ansatt som var inkludert, samt andre medarbeidere.
-Utfordringene disse ansatte har, kan i utgangspunktet være svært ulike, men de har alle sosiale og/eller psykiske utfordringer. Det kan være alt fra personer med lettere psykiske utfordringer eller ungdom som sliter med motivasjon eller har hull i CV-en. Men felles er at de krever oppfølging over tid fra en leder på et sosialt nivå, forklarer Breit.
Hva som er nøkkelen til inkluderingssuksess?
-Det er litt tidlig å konkludere da vi bare er halvveis i intervjurundene våre. Men det vi har sett så langt er at lederne spiller en viktig rolle. Ledere som åpenbart bryr seg og er med på å utvikle arbeidsplassen slik at den er åpen og inkluderende er avgjørende. Av de vi har intervjuet så langt så ser vi at inkludering ofte er noe de har holdt på med lenge. Mange av bedriftslederne reflekterer ikke over hva de gjør som er grunnlaget for suksessen, for dem er det bare sånn de gjør det, sier Breit.
På Teie tenker kjøpmann Anders Knudsen tilbake på hvordan han selv vokste opp i farens dagligvarebutikk og så hvordan han tilrettela og ga muligheter til folk med ulike behov.
– Jeg har bare videreført den tradisjonen. Det handler om å se det store bildet og enkeltmennesket samtidig. Gjennom rekrutteringen av folk med utfordringer opplever jeg at vi får ekstra trofaste medarbeidere. Jeg skal ikke legge skjul på at det krever både tid og innsats i starten, men så får du virkelig motiverte medarbeidere tilbake, sier Anders Knutsen.
Veien videre
Forskningsprosjektet er et samarbeidsprosjekt med Utrecht Universitet i Nederland, hvor de gjør tilsvarende undersøkelser som i Norge. I Norge er man nå halvveis i intervjurundene og har snakket med 16 ulike virksomheter, om hva som er de gode grepene som gjøres på arbeidsplassen, før en ny runde gjennomføres til høsten. Etter dette sendes en nasjonal spørreundersøkelse ut til ca. 1500 bedrifter, før man vil starte å se på de norske resultatene og sammenligne med resultatene fra Nederland. Forskningen har mål om å være ferdigstilt i 2024.