– Med barn nummer to slapper jeg mer av, alt trenger faktisk ikke å være hjemmelaget
Lev vel har snakket med fem familier om gleder og utfordringer de møter i hverdagen med småbarn. Her møter du familien Horie som sjonglerer både to språk og kulturer – og to aktive småjenter.
Det beste fra to verdener
Med norsk mor og japansk far har de to jentene fått smaken på mer enn bare lapskaus og tradisjonelle matpakker inn med morsmelken – nesten bokstavelig talt. Pappa Sunao og mamma Lena har nemlig introdusert jentene for både norsk og japansk matkultur, men den helnorske nistepakken har foreløpig ikke slått så godt an.
– Jentene våre er ikke så begeistret for brødskiver, og de spiser ris til nesten alle måltider. De får ofte både skiver og ris i matpakken i barnehagen, og de er veldig glade i både fisk og grønnsaker, forteller Lena.
Pappa Sunao er mest aktiv på kjøkkenet hjemme, men hele familien er med når familien skal bake – og når det skal stekes pinnebrød i skogen!
Ha næringsrik mat på lur
Et godt tips for å få i bestemte smårollinger mer grønnsaker, er å ha de næringsrike rettene fra Lev vel på lur. De er nemlig laget av nordiske, lokale råvarer, og inneholder bare naturlige ingredienser – i tillegg til at de har alle næringsstoffer og vitaminer barnet ditt trenger.
Selv har Lena også videreført noen av de sterkeste matminnene hun har fra barndommen, nemlig kjøttkaker, pannekaker og ikke minst klubb.
– Jeg husker veldig godt mammas kjøttkaker og pappas pannekaker, og begge deler er mattradisjoner vi introduserer jentene for nå. I tillegg blir det alltid høytidsstemning når vi har klubb, eller potetball som det også kalles. Da samles jeg, mine søsken og våre familier som oftest hos min mor og spiser – og da er vi gjerne 14 personer til bords! Det er en tradisjon vi har fra min nå avdøde bestemor, som vi også har oppskriften fra, forteller hun.
Se hvilke smaker og klemmeposer du kan velge mellom her.
Ta med deg en klemmepose med smoothie eller grøt når dere er på tur. Da har du en rask løsning klar dersom energinivået synker.
Lag mat sammen
Både Lena og Sunao lager mat, men det er far som oftest svinger seg på kjøkkenet. Og når det skal bakes, er hele familien med.
– Jentene elsker å være med når vi finner frem bakebollen, sier Lena.
Ville gjerne amme
Da Lena var gravid med Iori var hun fast bestemt på at hun skulle amme – koste hva det koste ville. Fordi Lena er født med den sjeldne diagnosen Arthrogryposis multiplex congenita (AMC), som medfører at man er født med flere bøyde og stive ledd i ulike deler av kroppen, var hun forberedt på at det kunne bli en utfordring.
– Jeg hadde på forhånd bestemt meg for at jeg ville amme, og jeg satte virkelig alle kluter til. Det viste seg faktisk at det var enklere for meg å amme enn å vaske og tilberede flasker, men det måtte noen justeringer til før jeg hadde funnet ut hvordan jeg best skulle løse det. Det var ingen tvil om at det var enklest å amme liggende. Veldig tilbakelent, ler hun.
Mamma Lena er vant til å måtte finne sine egne måter å løse ting på, fordi hun er født med en sjelden diagnose som gjør at leddene er stive og bøyd.
Amming som felles aktivitet
Fordi Lena trengte hjelp til å legge babyen til brystet fikk mannen Sunao tatt del i ammingen på en helt annen måte enn han kanskje ellers ville gjort.
– Det var fint å ha det som et felles prosjekt, og han syntes det var veldig fascinerende. Jeg tror det er en klar fordel at far får være med på så mye som mulig også når barna er helt små, både når det kommer til bleieskift og når det gjelder mat, sier hun.
Lena ammet også den yngste datteren Saori, og gikk deretter over til morsmelkerstatning da hun var ni måneder gammel. Hun synes ammingen gikk lettere med barn nummer to fordi hun hadde teknikken inne.
– Da Saori var ni måneder gammel kjente jeg likevel på at jeg var ganske sliten av å amme og hun tok flasken bra, så da var det ikke noe mer å gruble på, sier Lena.
Les mer om produktene fra Lev Vel her.
Mer avslappet med barn nummer to
Som de fleste førstegangsmødre var Lena veldig opptatt av å gjøre alt «riktig» da eldstedatteren Iori ble født.
– Da vi fikk vårt første barn var jeg veldig opptatt av at vi skulle «følge fasit». Alt skulle være hjemmelaget, jeg skulle klare alt selv, og alt skulle liksom være godkjent. Da vi fikk nummer to klarte vi å slappe mer av, for vi visste at det ville gå bra når vi gjør ting på vår måte.
Fra pupp til puré
Mamma Lena forteller at døtrene reagerte svært ulikt da de ble introdusert for mat med mer tyggemotstand enn morsmelk. Den eldste datteren måtte «lures» til å smake på nye ting, mens den yngste gledelig tok for seg fast føde når hun fikk det servert.
– Iori som nå er fire år, gikk veldig gradvis over til fast føde. Jeg tror det første hun fikk smake på var avokadomos, som jeg var helt sikker på at hun skulle like – men det spyttet hun rett ut. Jeg begynte å blande morsmelk i det jeg ville hun skulle smake på, og da spiste hun faktisk alt, forteller hun.
– Med den andre datteren vår Saori gikk det veldig greit å gå fra amming til flaske, og fra flasken til fast føde. Det første hun fikk servert var grøt, og det likte hun fra første skje.
Les også: Slik velger du de beste produktene til barnet ditt.
Matglede er det viktigste
Familien Horie opplever som de fleste andre med små barn at ungene går gjennom faser når det kommer til mat, og at de ikke alltid jubler over det mamma eller pappa setter foran dem.
– Begge jentene spiser stort sett det samme som oss voksne, men som alle andre barn har de perioder der noe er mer populært enn andre ting. Nå har for eksempel den yngste en periode hvor hun nesten bare spiser pålegg. Det viktigste for oss er at jentene får smake på mye forskjellig, og at mat og måltider skal være en glede. Mat er en viktig ingrediens i familielivet vårt, sier Lena.
Tips fra Lena
Lær mer
