Hente oppskriftsvarer fra kalenderen din?

Velg oppskrifter

Del på e-post Skjul handlelapp

Ofte stilte spørsmål

Franchise

Hva er franchise?

Franchising innebærer et nært samarbeid mellom to selvstendige virksomheter, franchisegiver og franchisetaker. Franchisegiveren har utviklet standarder for etablering og drift av lokale virksomheter under et felles navn, mens franchisetakeren står for driften av virksomheten og bidrar med personlig initiativ, skaperlyst og kunnskap om lokale forhold. Franchise er frihet satt i system – det er effektivt og krever liten administrasjon.

Som driftsform balanserer det mellom frihet og systemdrift. På den ene side er franchisetakeren en selvstendig næringsdrivende. På den annen side må han eller hun etterleve konseptet og filosofien som franchisegiver leverer. Franchisegivers viktigste oppgave å gjøre franchisetakerne gode. Det stilles store krav til ansvarlighet på begge sider. Riktig gjort er det ingen andre systemer som genererer så gode resultater i forhold til investert kapital og risiko.

Franchise er ingen vitenskap, men en metode, eller et sett av metoder, for å utvikle forretningsdrift. Metodene som benyttes i franchise, henter kunnskap fra flere fag innen ledelse, økonomi, logistikk og psykologi. På den ene side bygger franchise på tydelige og dokumenterte elementer, og på den andre side på samarbeid mellom mennesker, det vil si mellom ulike parter som har de samme målsettingene.

REMA 1000 var den første dagligvareaktøren i Norge som tok i bruk franchising som organisasjonsform, og vi er i dag den eneste aktøren som rendyrker denne formen.

Hvorfor velger vi franchise som driftsform?

Vi mener franchise er den mest intelligente måten å fordele ansvar og myndighet på, og vår erfaring er at eierskap til egen virksomhet gir en egeninteresse som fører til personlig initiativ og skaperlyst. Sammen med kunnskaper om lokale forhold gir dette oss det beste grunnlaget for å kunne skape gode resultater, både for hver enkelt butikk og for alle butikkene samlet.

Er franchise viktig for dagligvaremarkedet?

Konkurransetilsynet sier i sin høringsuttalelse til NOU 4:2011 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat:
«Tilsynet betrakter franchise som viktig for konkurransen i dagligvaremarkedet. Franchise som organisasjonsform kan gi en større dynamikk i markedsstrukturen enn kun kjedeeide butikker.»
http://www.konkurransetilsynet.no/ImageVaultFiles/id_5275/cf_5/Konkurransetilsynets_h-ringssvar_til_NOU_2011-4.PDF (side 60)

Hvem kan bli franchisetaker i REMA 1000?

For å bli kjøpmann i REMA 1000 må man ha en kremmer i magen, være motivert og interessert i å drive sitt eget selskap etter franchisemodellen, i tillegg til kunnskap, erfaring og ressurser til å investere i butikken. Våre kjøpmenn kommer som regel fra varehandelen. En del av kjøpmennene rekrutteres fra ansatte i REMA 1000-butikker som har gjennomført og bestått vårt Talent-program.

Palmeolje

Hvorfor er det ikke bra med palmeolje?

Årlig hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer, og når regnskogen raseres trues klimaet, dyre- og plantearter, samt livsgrunnlaget til urfolk. Regnskogens eksistens er helt avgjørende for å bevare et stabilt klima verden over. Etablering av oljepalmeplantasjer er i dag den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Denne avskogingen står i dag for nærmere 1/5 av verdens klimautslipp.

Kilde: Regnskogfondet

De globale klimaendringene er et felles ansvar, der vi alle må bidra. REMA 1000 kan ikke redde regnskogene på egen hånd, men vi vil gjøre alt vi kan for å bidra til bærekraftige løsninger.

Er palmeolje farlig for helsa?

Den tyktflytende palmeoljen er langt mer helseskadelig enn annen vegetabilsk olje, fordi den legger seg rundt hjertet og i blodårene. Hele 45 prosent av fettsyrene i palmeolje er såkalt palmitinsyre som er en av de mest kolesteroløkende fettsyrene vi har. Dermed kan høyt inntak av palmeolje gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer.

Kilde: Regnskogfondet

Er alle produkter hos REMA 1000 uten palmeolje?

REMA 1000 har fjernet palmeolje som ingrediens i alle egne matvarer. Det betyr at du kan være trygg på at matvarer merket REMA 1000 er palmeoljefrie. Vi har også ambisjoner om å fjerne palmeolje i absolutt alle egne varer, ikke bare matvarene. Til våre leverandører har vi gjennom vårt avtaleverk definert et ønske om at den enkelte leverandør skal vise til en utfasingsplan for palmeolje og vi har allerede takket nei til en rekke nyheter.

Hva erstattes palmeoljen med?

Palmeolje har egenskaper som gjør at produktene holder lenge i skapet og i mange tilfeller smaker søtt og godt. Typiske produkter som inneholder palmeolje er margarin, kjeks, babygrøt, frokostblandinger, søtt pålegg, taco, potetgull, supper og sauser. Siden 2011 har vi jobbet målrettet med å fjerne palmeoljen i egne produkter uten at det går på bekostning av kvalitet og smak. I matvarer merket REMA 1000 er palmeoljen hovedsakelig byttet ut med bærekraftige alternativer som solsikkeolje og rapsolje. Disse er bedre for både miljøet og kroppen din.

Les mer om palmeolje på Regnskogfondets nettsider

Om antibiotikaresistens hos fjørfe

Slik beskytter du deg mot uønskede bakterier i fjørfe:

  • Varmebehandle kjøttet godt, slik at bakteriene drepes. Kjernetemperatur: minst 70 grader
  • Kjøttet skal være gjennomstekt/gjennomkokt
  • Husk god hygiene når du håndterer rått fjørfekjøtt
  • Vask hendene før og etter du håndterer kjøtt
  • Bruk rene redskaper og kluter
  • Bruk egne redskap/skjærefjøl/fat til rått kjøtt, husk grundig vask etter bruk
  • Hold rå og tillaget mat atskilt
  • Ikke bruk samme redskap til salat og annen mat, som du bruker på kjøtt

Hva sier Mattilsynet?

Det er viktig å presisere at all mat er trygg når den behandles riktig. Norge er i en unikt god situasjon når det gjelder antibiotikaresistens og mat. Norske husdyr er friske og det brukes svært lite antibiotika i norsk matproduksjon. Lavt forbruk av antibiotika reduserer risikoen for at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. Det er ikke farlig verken å ta i, eller spise kylling. God hånd- og kjøkkenhygiene gjør det mulig å beskytte seg mot antibiotikaresistente bakterier i kylling (fra www.mattilsynet.no)

Mattilsynet / Matportalen.no 1. desember 2014: Ikke farlig å spise kylling

Les også:

Ingen grunn til kyllingpanikk – Folkehelseinstituttet 1. desember 2014

Fjørfenæringa øker innsatsen mot kinolonresistens – Animalia 1. desember 2014

Hva gjør REMA 1000 for å redusere forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i fjørfe?

REMA 1000 følger til enhver tid norske myndigheters lover og regler når det gjelder kvalitet og matsikkerhet, og vi føler et stort ansvar for at våre kunder skal kjøpe trygg mat i våre butikker. Det er utarbeidet en felles handlingsplan som har som mål å effektivt redusere ESBL-bærende bakterier i norsk fjørfeproduksjon. Vi jobber tett med norske matmyndigheter, Animalia, Kyllingprodusentenes Landslag (KL), Norsk Fjørfelag og Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund (KLF).

Antibiotikaresistente bakterier i kylling er en utfordring for hele bransjen, og vi er aktive i arbeidet gjennom handlingsplanen som næringen har utarbeidet. I tillegg jobber vi parallelt med ekstraordinære grep i hele vår verdikjede. Vi har satt ned en tverrfaglig ekspertgruppe som består av veterinærer, mikrobiologer, nasjonale og internasjonale eksperter på fjærkre.  Alle steg fra avlsdyr til ferdig slaktet kylling blir nå analysert og flere tiltak er allerede iverksatt. Vi er svært opptatt av å gjennomgå hele verdikjeden, og på den måten sikre at de riktige tiltakene blir iverksatt.

Veterinærinstituttet har planlagt et forskningsprosjekt for å se om det er mulig å fase ut bruken av Narasin. Norsk Kylling er med på dette prosjektet. Dette skal vare til 2018, men vi håper å slutte med bruken av dette fortilsettingsoffet før den tid. Det er 130 produsenter fra hele Midt-Norge som leverer kylling til Norsk Kylling på Støren. Disse bruker i dag et kyllingfor som er tilsatt stoffet som eksperter mener kan føre til antibiotikaresistens. Norsk Kylling satser på å kun ha Narasin-fri kylling i løpet av 2016.

Norsk Kylling har siden januar 2015 har forsøksflokker på kyllinger som har fått narsinfritt for. Norsk Kylling slaktet de første narasinfrie kyllingene 19. mars 2015, 50.000 kyllinger vil være i butikkene samme uke. Så langt ser dette lovende ut, men arbeidet er pågående.

REMA 1000 selger også kylling fra Stange Gårdsprodukter – de benytter ikke – og har aldri benyttet narasin i sin produksjon.

Les også:

Ingen grunn til kyllingpanikk – Folkehelseinstituttet 1. desember 2014

Ikke farlig å spise kylling – Mattilsynet / Matportalen.no 1. desember 2014

Fjørfenæringa øker innsatsen mot kinolonresistens – Animalia 1. desember 2014

 

Hvilke ulike typer antibiotikaresistente bakterier er det snakk om?

Antibiotikaresistente bakterier er bakterier som har resistensmekanismer som kan hemme effekten av vanlige typer antibiotika.

ESBL
Resistent tarmbakterie som ble funnet i 32 % av kyllingfiletene som ble undersøkt i høst av Veterinærinstituttet/ Mattilsynet.

Kinolonresistente bakterier
Bakterier som er resistente mot en bestemt type antibiotika (kinoloner). Det er tidligere gjort funn som viser at det finnes i ca. halvparten av kalkunfileter, og Veterinærinstituttet har antydet at også nivået i kylling er høyt. En kartlegging av dette foregår nå av myndighetene.

Narasin
Et godkjent middel mot parasitter som bidrar til at kyllingene holder seg friske. Fordi narasin også har effekt mot noen bakterier har det blitt diskutert om stoffet kan bidra til antibiotika-resistens

Les også:

Fjørfenæringa øker innsatsen mot kinolonresistens – Animalia 1. desember 2014

Ingen grunn til kyllingpanikk – Folkehelseinstituttet 1. desember 2014

Ikke farlig å spise kylling – Mattilsynet / Matportalen.no 1. desember 2014

 

 

Datomerking

Hva er Keep-it?

Keep-it er en holdbarhetsindikator som settes på pakken når matvaren produseres. Den følger pakken fra fabrikk til butikk – og viser en riktigere holdbarhet enn den tradisjonelle datostemplingen. Indikatoren gir deg trygghet for at maten er tatt vare på i kjølekjeden og er av god kvalitet. Holdbarhetsindikatoren består av to små kamre med ulike ingredienser som reagerer på tid og temperatur. Indikatoren starter når kamrene åpnes slik at kjemikaliene reagerer med hverandre. Denne aktiveringen skjer når matvarene pakkes hos produsenten.

Les mer her

Hva er forskjell på «BEST FØR» og «SISTE FORBRUKSDAG»?

«BEST FØR» og «SISTE FORBRUKSDAG» er merket på nesten alle matvarer i dag. Mange forbrukere er ikke kjent med at disse begrepene har ulik betydning. Det gjør at vi kaster mer mat enn vi trenger. Bevisstgjøring om hva holdbarhetsmerkingen betyr er derfor et viktig element som kan bidra til at du og jeg kaster mindre mat hjemme og derav sparer penger.

«Best før» antyder noe om når produsenten mener maten er på sitt beste. Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert. Egg og syrnede melkeprodukter (yoghurt/kefir/rømme) er eksempler på mat som kan være god lenge etter «Best før»-merkingen. Bruk sansene dine: Se. Lukt. Smak.

Lett bedervelige matvarer som fersk fisk, kylling, kjøttfarse, innmat og rå pølse skal merkes med «Siste forbruksdag». Det betyr siste dag maten kan spises, forutsatt riktig oppbevaring og uåpnet emballasje. Datoen bør respekteres, fordi maten kan bli helsefarlig etter siste forbruksdag.

Produktet har passert «best før»-dato er det farlig å spise det?

I de aller fleste tilfeller innebærer det ingen helsefare å spise produkter som har passert «best før»- dato. Denne datoen er leverandørenes garanti for at produktet holder topp kvalitet. Hvis produktet er oppbevart riktig vil det som regel være trygt å spise innen rimelig tid. Her gjelder det å bruke sansene: se, lukt og smak på produktet om det fortsatt virker friskt. Yoghurt og rømme er produkter som typisk kan konsumeres etter «best før»-datoen og smaker like godt.

Hvordan vet jeg at produktet ikke bør spises?

Lukter det annerledes, har forandret konsistens eller har fått en annerledes farge er det tryggest å la den være. Har produktet vært forseglet og oppbevart riktig er det minimal sjanse for at det forringes, åpen emballasje kan føre til at produktet forringes tidligere enn forventet.

Hvilke produkter kan typisk holde lenger enn holdbarhetsdatoen.

Eksempler på produkter som kan holde lenger enn «best før»-datoen er meieriprodukter, egg, pasta, sjokolade, olje, kjeks, hermetikk, sukkerholdige pålegg og spekemat.

Dagligvarebransjen i Norge

DLF-rapporten hevder at profilhusenes marginer har økt mye. Stemmer det?

I forbindelse med en dokumentar på NRK Brennpunkt 17. mars 2015 har Dagligvareleverandørenes forening bestilt en marginstudie fra Oslo Economics som hevder at profilhusenes marginer har økt mye fra 2011-2014.

REMA 1000 kjenner seg ikke igjen og ber om en uavhengig marginstudie for hele dagligvaremarkedet fordi matbransjen er gjenstand for mange meninger, mange myter og feilslutninger som altfor ofte får lov til å dominere debatten om konkurransesituasjonen i markedet. I tillegg til å gjennomføre en marginstudie bør den med et økonomisk utgangspunkt se på hele verdikjeden og hva slags betydning handels- og matpolitikken har for konkurransen i det norske markedet og marginene i de ulike delene av verdikjeden.

NorgesGruppen skriver på sine nettsider at rapporten ikke er representativ for dem, og at den har metodiske svakheter. SSBs tall gir et annet bilde, og NILF og flere andre uavhengige aktører har sett på problematikken, og konkludert annerledes.

 

Fra fire til tre dagligvareaktører i 2015

Mandag 6. oktober 2014 kom nyheten om at Coop har kjøpt ICA Norge som driver ca. 550 dagligvarebutikker for 2,5 milliarder kroner.

Coops melding om kjøp av Ica Norge ble mottatt av Konkurransetilsynet 5. november 2014, og siste frist for et vedtak ville vært 12. mai 2015. Som respons på tilsynets konkurransebekymringer foreslo Coop 11. februar 2015 å selge butikker i 102 markeder som avhjelpende tiltak. Revidert forslag til avhjelpende tiltak ble fremsatt 3. mars.

Konkurransetilsynet godkjenner oppkjøpet 4. mars 2015. Coop har forpliktet seg til å selge 93 butikker i 90 markeder. 43 av disse selges til Bunnpris og 50 til Norgesgruppen.

Hvordan finne fakta om dagligvarebransjen?

I 2011 ble det laget en offentlig utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, som ofte refereres til som matkjedeutvalgets maktanalyse. Utvalget ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet og Forsynings, administrasjons- og kirkedepartementet.

REMA 1000 anser denne utredningen – sammen med Konkurransetilsynets høringsuttalelse av utredningen – som den mest uavhengige og objektive kilden til fakta om dagligvarebransjen i Norge. Derfor henviser REMA 1000 ofte til disse ved spørsmål om bransjen.

Utredningen heter NOU 2011:4 og er tilgjengelig på regjeringens nettsider. www.regjeringen.no

http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Matkjedeutvalget/

Matkjedeutvalgets maktanalyse, NOU 2011:4 side 31 slår fast at «Når konsentrasjonen i markedet for salg av dagligvarer skal beskrives, er det naturlig å legge til grunn at alle konseptkjeder som kontrolleres av en og samme paraplykjede regnes som én markedsaktør. Til tross for at en paraplykjede kan velge å organisere sin virksomhet slik at konseptkjedene drives uavhengig av hverandre, slik det blir gjort i NorgesGruppen, endrer ikke dette på kontrollforholdet.»

Hva er NOU 2011:4?

NOU står for Norges offentlige utredninger, og NOU 2011:4 er Norges offentlige utredning om styrkeforholdene i verdikjeden for mat som ble utgitt i april 2011.

Hvilke dagligvarekjeder har vi i Norge?

Norgesgruppen, REMA 1000, Coop, ICA og Bunnpris.

Fra fire til tre aktører i 2015

Mandag 6. oktober 2014 kom nyheten om at Coop har kjøpt ICA Norge som driver ca. 550 dagligvarebutikker for 2,5 milliarder kroner.

Coops melding om kjøp av Ica Norge ble mottatt av Konkurransetilsynet 5. november 2014, og siste frist for et vedtak ville vært 12. mai 2015. Som respons på tilsynets konkurransebekymringer foreslo Coop 11. februar 2015 å selge butikker i 102 markeder som avhjelpende tiltak. Revidert forslag til avhjelpende tiltak ble fremsatt 3. mars.

Konkurransetilsynet godkjenner oppkjøpet 4. mars 2015. Coop har forpliktet seg til å selge 93 butikker i 90 markeder. 43 av disse selges til Bunnpris og 50 til Norgesgruppen.

 

 

 

 

Kjedeoversikt per 31.12.2014

NorgesGruppen:

• KIWI, Meny, Ultra / Centra, Spar / Eurospar, Jacob´s, Joker, Nærbutikken, NorgesGruppen øvrige

REMA 1000 Norge:

• REMA 1000

Coop Norge:

• Coop Mega, Coop Obs!, Coop Prix, Coop Marked, Coop Extra, Coop annen dagligvare

ICA Norge:

• Rimi, ICA Supermarked, Matkroken / ICA Øvrige

Bunnpris

Hvilken dagligvarekjede er billigst?

REMA 1000 er gjennomgående de siste ti årene blitt kåret til billigste dagligvarekjede i ulike prissammenligninger.

Se oversikt over pristester i landsdekkende og lokale aviser på nett og papir som er handlet i norske dagligvarekjeder og har en handlekurv over kr 100,- i 2014. http://www.rema.no/artikler/informasjon/pristester/

Vi tar forbehold om at det kan ha blitt publisert tilsvarende pristester i 2014 som vi ikke kjenner til.

Hvilken dagligvarekjede er størst?

Norgesgruppen er største dagligvarekjede i Norge.

2015_Utvikling paraplykjedene

 

Fra Dagligvarefasiten 2015

Matkjedeutvalget beskriver utviklingen i markedsandeler slik i NOU 2011: 4 side 32: «Siden 1994 har Coop skilt seg ut med svært stabile markedsandeler over de siste 15 årene, mens de tre andre kjedene har opplevd betydelige endringer. REMA 1000 har nesten fordoblet sin markedsandel siden 1995, mens ICA nesten har halvert sin markedsandel i samme periode. Fra å være NorgesGruppens nærmeste utfordrer, har ICA skiftet til posisjonen som den minste paraplykjeden, og har tapt markedsandeler hvert år siden 1995. NorgesGruppen har vokst nesten like mye som Rema 1000 i absolutte tall, men sammenlignet med utgangspunktet i 1994 er Rema 1000 uten sammenlikning den raskest voksende kjeden i perioden.»

regjeringen.no NOU 2011: 4

Hvorfor er det så få aktører?

Norge har en liten og spredt befolkning og et ganske lukket marked mot resten av verden. Hovedgrunnen til at det er få aktører skyldes blant annet særskilte norsk tollregler og høye råvarepriser.

I Konkurransetilsynets høringsuttalelse til NOU 2011: 4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat skriver tilsynet: «I europeisk målestokk har Norge en forholdsvis liten befolkning. Med stordriftsfordeler i mange ledd tilsier det få konkurrenter, og dermed høy konsentrasjon, i de nasjonale markedene. På handelsleddet vil dessuten lokale markeder forsterke konsentrasjonsproblemet. Sammenlikner man med andre små land, som de andre nordiske landene og Østerrike, finner en også der høy konsentrasjon på handelsleddet. I de norske markedene forsterkes konsentrasjonen også av det norske importvernet på landbruksvarer, som begrenser muligheten for import og eksport på leverandørleddet, og gjør etablering på handelsleddet vanskeligere. Utviklingen i verdikjeden for mat må sees i lys av dette.»

regjeringen.no NOU 2011: 4

http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Matkjedeutvalget/

Gir få aktører lav konkurranse?

Det er sterk konkurranse på handelsleddet, det vil si dagligvarekjedene imellom. På leverandørleddet er markedskonsentrasjonen større og konkurransen lavere. I Konkurransetilsynets høringsuttalelse til NOU 4:2011 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat skriver tilsynet: «Norge har det høyeste prisnivået på mat i Europa, og et dårligere vareutvalg enn våre naboland. Et særnorsk avgifts- og kostnadsnivå samt importvern for landbruksprodukter er vesentlige forklaringer. Importvernet beskytter deler av matindustrien mot konkurranse fra utlandet, og vi finner høy markedskonsentrasjon i en rekke leverandørmarkeder, med få og til dels dominerende leverandører. Dette er sannsynlige årsaker til et høyt prisnivå og begrenset utvalg.»

Kilde: regjeringen.no NOU 4:2011 Mat, makt og avmakt

Har dagligvarekjedene skyld i det høye prisnivået i Norge?

«Konkurransetilsynet har undersøkt dagligvarekjedenes fortjenestemarginer på grossist-og detaljistleddet. Marginene til de norske dagligvarekjedene er lavere enn i både Sverige og Storbritannia. Dette gjelder både som gjennomsnittsbetraktninger, og når man sammenlikner marginene til de største kjedene i hvert av landene. Det høye prisnivået på mat i Norge kan derfor neppe skyldes høyere fortjenestemarginer hos de norske dagligvarekjedene.»

Kilde: http://www.konkurransetilsynet.no/no/Aktuelt/Nyheter/Matkjedeutvalget/

Sammenlignet med europeiske land er Norge et av de landene hvor man bruker minst penger på matvarer i forhold til inntekt.

Er norsk mat dyr?

Både ja og nei.

Vi har i undersøkelser sammenlignet med andre europeiske land – de høyeste matvareprisene. Noe skyldes at den norske kronen er sterk i forhold til andre land, noe som kan øke forskjellene i priser. Norge er også et høykostland, med høye lønninger og flere avgifter knyttet til mat. I tillegg er det dyrere å produsere mat i Norge enn i mange andre land på grunn av vårt klima.

MEN: Sammenlignet med europeiske land er Norge et av de landene hvor man bruker minst penger på matvarer i forhold til inntekt.

Lavpriskjedenes inntog i Norge, med oppstart på slutten av 70-tallet – med blant annet Rimi og REMA 1000 i spissen, har ført til en enormt sterk konkurranse på pris blant matvarekjedene. Fra 70-tallet til i dag – har det endret seg mye. I 1976 brukte nordmenn over en fjerdedel inntekten sin på mat. Nå bruker vi rundt 11 prosent.

Nyttige lenker:

http://www.landbruk.no/Norsk-Landbruk/Myter-og-fakta/Myte-Norsk-mat-er-dyr

http://www.aftenposten.no/okonomi/Vi-bruker-langt-mindre-av-inntekten-pa-mat-7238904.html

http://www.ssb.no/priser-og-prisindekser/artikler-og-publikasjoner/norge-har-europas-hoeyeste-matvarepriser

http://epp.eurostat.ec.europa.eu/statistics_explained/index.php/Comparative_price_levels_for_food,_beverages_and_tobacco

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/mat/nordmenn-jobber-minst-for-maten/a/10139528/

https://ssb.no/fbu

Dra ned i kalender