Rema.no Lær mer Når hjemmet ditt forsvinner

Når hjemmet ditt forsvinner

Giftige sprøytemidler renner ut i drikkevannet. Skogbranner truer. Nå tør ikke Kinsedje-folket vente lenger.

Tekst: Ingvild Telle Foto: Kyrre Lien

Som en tykk dundyne brer regnskogen seg om livet i Amazonas. Beskyttende, lun og trygg. Her, midt i Brasil, under trekroner store som hus, bor Kinsedje-folket fra Xingu. Det har de gjort i over 1000 år. Fredelig, bærekraftig, i takt med naturen.

Barna f.v. Kobra (8), Winti, Karapsibo og Kukuaiti Suy‡ i Kinsedje-landsbyen i Amazonas. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

VOKTERE: Barna f.v. Kobra (8), Winti, Karapsibo og Kukuaiti Suy‡ i Kinsedje-landsbyen i Amazonas er ekte regskogvoktere. Foto: Kyrre Lien/Regnskogfondet

Bak et smilende ansikt møter vi Cobra. Han er åtte år gammel, sønn av stammens høvding og barnebarn av Tony Suyás. Sammen bor de – hele storfamilien – i et tradisjonelt hus bygget av strå og leire, i en åpen lysning midt i skogen. Cobra er en av 260 millioner menneskene som har regnskogen som sitt hjem.

Klokka er ikke mer enn 05.00 idet solen sender sine gylne stråler over tretoppene, og til lyden av barnelatter og en skvaldrende hanes morgenrøst vandrer menn, kvinner og barn ned til elven for et morgenbad. Det gjør de hver morgen. Dampen stiger friskt opp i takt med solen.

68 Œr gamle Tony Suy‡. - Hemmeligheten for vŒrt folk er at vi hele tiden er sammen og snakker om alt. Vi ber¿rer hverandre, snakker sammen og lever tett. Hver eneste kveld samles familieoverhodene i en sirkel midt i landsbyen. Der snakker vi om alt som skjer i hver familie. Om det er noe problemer, sykdommer eller andre ting vi mŒ vite om. Sammen fors¿ker vi Œ l¿se om det oppstŒr et problem. Alle vet om alt her i landsbyen. Om et barn i en familie blir syk for eksempel pŒvirker det hele landsbyen og alle er triste til barnet er friskt igjen. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

HØVDING: 68 år gamle Tony Suy‡ás er stammens høvding. For han er det viktig å videreføre sin kunnskap om regnskogen til barnebarna slik at de kan vokte skogen i fremtiden.  Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet.

Lenge trodde man at regnskogen best ble bevart hvis den fikk stå helt uberørt av mennesker. Det tror man ikke lenger. I dag vet man at regnskogen best blir bevart dersom urfolk som Cobra og Tony er tilstede og forvalter og holder øye med den.

Men nå er landsbyen deres truet, og Kinsedje-folket har tatt beslutningen om å forlate området som har vært hjemmet deres de siste 20 årene. Hvorfor? Økosystemet kollapser. Den nye bonden som drifter plantasjen bare noen kilometer unna har brutt avtalen om å ikke bruke sprøytemidler.

Opprør

Xingu-territoriet ligger midt i hjertet av Brasil og strekker seg over delstatene Mato Grosso og Pará. Som en grønn halvøy på størrelse med Italia er den omringet av gigantiske plantasjer. I dag er territoriet hjem for 24 urfolksgrupper fordelt på 20 urfolksterritorier. De er en naturlig del av skogens komplekse økosystem.

– Tidligere var urfolket nomader, og familiene var små nok til at de enkelt kunne forflytte seg rundt i regnskogen. Nå bor de fleste urfolk i Amazonas permanent i landsbyer, forklarer Ines Luna, programkoordinator i Regnskogfondet og Amazonas-ekspert.

Hun besøkte nylig Cobra og familien i Brasil.

68 Œr gamle Tony er f¿dt og oppvokst i Xingu-provinsen i Amazonas. Som indianer i Brasil, kjenner han regnskogen utrolig godt. Mye av kostholdet deres bestŒr av fisk og dyr de jakter. Gjerne bruker de pil og bue, men Tony har kj¿pt seg en hagle han kan bruke nŒr jaguaren er innenfor rekkevidde. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

LANG ERFARING: Som indianer i Brasil, kjenner Tony regnskogen utrolig godt. Mye av kostholdet deres bestŒår av fisk og dyr de jakter. Gjerne bruker de pil og bue, men Tony har kjøpt seg en hagle han kan bruke nåŒr jaguaren er innenfor rekkevidde.

Første gang Kinsedje-folket måtte flytte, var i 1961. Da var det gått nesten 100 år siden de første gang møtte den hvite mann. Et brutalt kapittel i historien fulgte, preget av økt utnyttelse av regnskogens ressurser, et enormt press på urfolksgruppene, voldelige konflikter og sykdom. På et punkt var det så ille at brasilianske myndigheter så seg nødt til å ta grep, og de tre brødrene og indianervennene Orlando, Claudio og Leonardo Villas-Boas fikk i oppgave å samle de ulike urfolksgruppene i området Xingu. Det markerte starten på det som i dag er Sør-Amerikas første beskyttede landområde for urfolk. Det markerte også starten på en eskalerende avskoging av Brasils regnskog.

Winti Suy‡ i Kinsedje-stammen i Amazonas. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

VIKTIG ARBEID: Winti Suy‡ i Kinsedje-stammen i Amazonas. Urbefolkningen i Amazonas bidrar til å vedlikeholde skogens biomangfold. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet.

–   I denne prosessen ble urfolksgrupper flyttet fra sine tradisjonelle områder og tatt inn i et slags kunstig reservat hvor det allerede bodde urfolk fra før. Situasjonen var ikke lett for dem, sier Luna.

Deretter skulle det gå nesten 40 år før Kinsedje-folket i Xingu fikk flytte tilbake til sine opprinnelige landområder. I omtrent samme periode begynte også Regnskogfondet sitt arbeid i Amazonas. Tiår med omfattende avskoging gjorde at Kindsedje-folket returnerte til et langt fattigere område: Det som en gang var et langstrakt teppe av evigvarende våt skog, var nå en grønn dråpe i et hav av soya og mais.

Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje sŒ mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ¿delagt i et vanvittig tempo. Her er et bilde fra Amazonas. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

MASSIVE ØDELEGGELSER: Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje sŒ mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Her er et bilde fra Amazonas. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

Siden da har Kindsedje-folket gjenplantet trær og dyrket ny skog. De har fått skogen til å vokse igjen, også utenfor sine oppmerkede landegrenser. De siste årene har de blant annet jobbet aktivt sammen med bøndene om å gjenplante skog langs elvene for å forhindre at de tørker ut, forklarer Luna.

Xinguelven som renner gjennom territoriet er selve livsnerven for både planter og dyr.

Dans er en viktig del av tradisjonen hos indianerstammene i Amazonas. 24 Œr gamle Hikatua Kuikuro forteller at dansen og malingen er en viktig del av tradisjonene deres. Ð Vi maler oss forskjellig utifra de ulike sermoniene vi skal ha. Om vi skal bryte, ha pil og bue eller ha en dans sŒ maler vi oss etter det. Nedover kroppen hans m¿nstrer det seg en sort kroppsmaling. Inspirasjonen fikk han fra en kobraslange han hadde drept i regnskogen utenfor d¿rstokken. NŒ brukes skinnet fra slangen som inspirasjon nŒr han maler seg selv. Ð Vi liker Œ pynte oss. Det er en veldig viktig del av livet her i regnskogen. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

DANSEKULTUR: Dans er en viktig del av tradisjonen hos indianerstammene i Amazonas. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

En gigantisk regnpumpe

Til historien hører det med at Brasil er det landet som har gjort mest for å bevare regnskogen i Amazonas. De siste 10 årene har avskogingen avtatt med 80 prosent, men har siden stagnert og er i ferd med å øke (økte med 16% fra 2014 til 2015). Etter at byene Sao Paulo og Rio de Janeiro i 2014 opplevde den verste tørken på 80 år, fikk enda flere øynene opp for jobben regnskogen gjør. Eksperter og forskere peker stadig på regnskogen som en av nøklene i kampen mot global oppvarming.

– Det magiske er at den er en eneste stor vannpumpe. På samme måte som at elvene renner langs skogbunnen, skaper regnskogen også elver i luften. De kalles flyvende elver. Men for at skogen skal kunne skape disse, spiller trærne en viktig rolle, forklarer Luna.

Jakari Kuikuro i Kuikuro-folket i Xingu i Brasil bader med s¿nnen sin en tidlig morgen. Hver morgen i fem-tiden stŒr landsbyen opp. F¿r den stekende sola setter inn, gŒr de det lille stykket ned til ferskvannet. Pirajaer i vannet skremmer dem ikke bort - fisken er mer redd for dem enn motsatt sies det. OgsŒ i Amazonas finner vi den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver. Den inneholder hele 20 prosent av verdens rennende ferskvann. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

FAR OG SØNN: Jakari Kuikuro i Kuikuro-folket i Xingu i Brasil bader med sønnen sin en tidlig morgen.
Hver morgen i fem-tiden ståŒr landsbyen opp. Før den stekende sola setter inn, gåŒr de det lille stykket ned til ferskvannet. Pirajaer i vannet skremmer dem ikke bort – fisken er mer redd for dem enn motsatt sies det. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

Skogen har ikke bare en avkjølende og beskyttende effekt, men sørger for at så mye som 20 millioner tonn damp daglig sprer seg over kontinentet. Og hva betyr det? Jo, at damp som stiger fra havet langs ekvator, kan falle som regn mange hundre mil unna. Dette regnet inngår i en dampsyklus som både avkjøler og gir liv.

Hver morgen i fem-tiden stŒr landsbyen opp. F¿r den stekende sola setter inn, gŒr de det lille stykket ned til ferskvannet. Pirajaer i vannet skremmer dem ikke bort - fisken er mer redd for dem enn motsatt sies det. OgsŒ i Amazonas finner vi den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver. Den inneholder hele 20 prosent av verdens rennende ferskvann. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

BADELEK: OgsåŒ i Amazonas finner vi den enorme Amazonas-elven, med alle sine sideelver. Den inneholder hele 20 prosent av verdens rennende ferskvann.

Dette merker godseierne godt. Vindene i Amazonas kommer østfra, fra Atlanterhavet. De som lever på østsiden av territoriet får én avling i året, mens de på vestsiden – beriket av regnskogen i Xingu – får to avlinger. Nettopp derfor er argumentet om urfolkenes tilstedeværelse så sterk; de sørger for at skogens egenskaper vedlikeholdes og bevares, sier Luna.

En sunn skog brenner nemlig ikke. Men forstyrrer man skogens naturlige regnproduksjon blir den varmere, tørrere og mer utsatt for skogbranner. Særlig skogbrann bekymrer Cobras familie.

Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje sŒ mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ¿delagt i et vanvittig tempo. Her er et bilde fra Amazonas. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

HJEM TIL DYR OG MENNESKER: Regnskogen gir liv til 260 millioner mennesker og kanskje såŒ mye som 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. Likevel blir den ødelagt i et vanvittig tempo. Her er et bilde fra Amazonas. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

Frykter sprøytemidler    

Når Cobra og landsbyen nå for tredje gang må bryte opp, er det fordi omverden kommer stadig tettere på. Cobras bestefar er bekymret. Som en av stammens eldre grubler han over hva fremtiden vil bringe for barnebarnet og de andre familiene. Urfolket frykter at sprøytemidlene som brukes er helseskadelige. De frykter at drikkevannet deres er forurenset.

– Situasjonen nå er veldig ille. Jeg er bekymret for Cobras fremtid. Han må se ødeleggelsene, føle det og begynne å tenke på det, sånn at vi kan prøve å gjøre situasjonen bedre, sier Tony.

Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Ð Vi bader hver eneste morgen. Det gj¿r vi alle her i landsbyen. Det er en viktig del for familien vŒr Œ alltid v¾re sammen nŒr vi kan. VŒre barn vil flytte ut, men jeg og min kone vi vil v¾re sammen til vi blir gamle, forteller Jakari Kuikuro i Kuikuro-folket i Xingu i Brasil. Sammen med kona Maria har de s¿nnen Katoalo, som nŒ ivrig plasker i vannet. (bildet) Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

FAMILIETID: – Vi bader hver eneste morgen. Det gjør vi alle her i landsbyen. Det er en viktig for familien våŒr å Œvære sammen nåŒr vi kan. VåŒre barn vil flytte ut, men jeg og min kone vi vil være sammen til vi blir gamle, forteller Jakari Kuikuro i Kuikuro-folket i Xingu i Brasil. Sammen med kona Maria har de sønnen Katoalo, som nåŒ ivrig plasker i vannet. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

Prosjektansvarlig i Regnskogfondet bekrefter: Å flytte fra et område de har brukt 20 år på å bygge opp er en omveltning på alle måter. De må forlate skogen de har plantet. Husene, skolen og helsestasjonen. Det tar tid å jobbe frem en god, næringsrik matjord som en hel landsby kan leve av.

– De kommer ikke til å leve i skogen om de ikke kan leve av den. Tørker avlingene, har de ikke noe å leve av. Cobras generasjon har alt å tape i en by. Uten høyere utdanning og språk vil mange av dem havne i slummen. Det er den direkte konsekvensen, sier Luna.

NŒr solen er pŒ sitt kraftigste midt pŒ dagen, trekker mange av indianerne i Kuikuro-folket i Amazonas inn i husene dems. Der ligger de rundt i hver sin hengek¿ye. Hvert hus rommer gjerne flere generasjoner. Bilder fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ¿delagt. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

MISTER HJEMMET SITT: Bilder i denne artikkelen er fra landsbyene Kuikuro og Kinsedje i Xingu i Brasil. Siden 1950-tallet er 18 prosent av regnskogen i Amazonas blitt helt avskoget. Samtidig er halve regnskogen delvis ødelagt. Denne ødeleggelsen gjør at barna i regnskogen må flykte fra hjemmene sine. Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet.

Dagen går mot kveld. På himmelen over den åpne plassen ved landsbyhusene blinker et nettverk av stjerner. Sirissene synger sine sanger fra skogen. Ved leirbålet fortelles en historie. Klokken nærmer seg 21:00. De eldste i stammen har kjempet lenge for dette; å kunne leve det livet de lever. I skogen. Med skogen.

Slå ring rundt regnskogen – støtt Regnskogfondet  

Bli med på å bevare menneskene, kunnskapen og det bærekraftige livet som leves i Amazonas. Bli med og slå ring om regnskogen, send VOKTER til 2160 (kr 75/mnd). Da blir du regnskogvokter og beskytter 500 meter av grensen rundt Xingu. Les mer på Regnskog.no