Hente oppskriftsvarer fra kalenderen din?

Velg oppskrifter

Del på e-post Skjul handlelapp
Rema.no Lær mer Kari Wøyen har drevet økologisk i over femten år. Det er hun stolt av.

Kari Wøyen har drevet økologisk i over femten år. Det er hun stolt av.

Møt økopionerene - bøndene som ønsker å legge over fra konvensjonell til økologisk gårdsdrift. Her har vi besøkt Kari fra Sande Bruk i Vestfold.

 

På en liten høyde inntil veien mellom Skoppum og Horten ligger Sande bruk. Storgården har flere hvitmalte våningshus og en gigantisk låve omgitt av et titalls majestetiske og verneverdige eiketrær. Selve gården har røtter tilbake til 1800-tallet, selv om bygningene som står der i dag er av nyere dato. Det var først i 1965 at familien Wøyen overtok driften av Sande Bruk.

– Det var farmor og farfar som i sin tid kjøpte gården, og da var det korn, eng og husdyr her, ikke helt ulikt slik det er i dag, sier Kari.

Hun overtok gården etter faren sin, Odd Wøyen, i 2011, og da hadde foreldrene allerede drevet den økologisk i ti år. Det var egentlig broren som skulle ta over, men han fulgte kjærligheten og flyttet til Danmark, så da hoppet Kari av læreryrket for å bli økobonde.

– For foreldrene mine var det et stort og omfattende valg å legge om til økologisk drift. Men på grunn av dem er det en selvfølge for meg å tenke økologisk i alle ledd, sier bonde Kari Wøyen.

Tidlig ute

Det var den lokale vannkvaliteten som satte i gang omleggingen til økologisk drift.  – Pappa, Odd Wøyen, var veldig opptatt av Borrevannet, som ligger rett her nede. På åttitallet oppstod det problemer med blågrønnalger i vannet, blant annet på grunn av høstpløying og tilsig fra gjødslingen fra de omkringliggende jordene. Pappa tenkte det måtte finnes et alternativ til all sprøytingen, og det var årsaken til at han og mamma la om all driften på gården til å bli økologisk, sier Kari.

Hun forteller at omleggingen var omfattende og utfordrende fordi de færreste hadde kunnskap om økologisk landbruk på den tiden.

– Jeg husker at jeg var veldig stolt da de la om. Da var jo økologisk veldig nytt i Norge. Det hadde et rykte på seg for å være veldig alternativt, og det var ikke alltid de fikk solgt kuene som økologiske, rett og slett fordi det for femten år siden ikke var marked for det, sier hun.

Vaktmestere på beite      

I dag er Kari Wøyen både melke- og kornbonde, og i tillegg har hun 21 Hereford-kyr, gressende på en eng, rett over veien. Hun kaller dem vaktmestere for kulturlandskapet, fordi de er så gode til å beite og dermed hindrer vegetasjonen i å gro igjen.

– Det var faren min, med gode støttespillere, som i sin tid etablerte Hereford-foreningen på et årsmøte på Sande bruk. Hereford er en rase med godt lynne og de gjør en veldig viktig jobb, selv om det ikke akkurat har vært så mye økonomi i dem.

Karis Hereford-kyr er ammekyr, det vil si at de får gå sammen med kalvene sine i flere måneder før neste kalving.

– Hvis jeg måtte være en ku ville jeg vært en Hereford. Den eneste oppgaven de har er å få én kalv i året de skal fostre, og å spise mat. Den produksjonen trives jeg godt med, sier hun.

Viktig skifte for vekst

Hovedinntekten får Kari fra de om lag femti melkekyrne, og de 1100 målene med dyrket jord. Hun varierer mellom å dyrke korn, eng og grønnsaker for å holde jorda næringsrik, og for å unngå at ugress, bakterier og sopp rekker å etablere seg.

– Dette vekstskiftet er ekstremt viktig, spesielt for oss økologiske bønder som ikke kan sprøyte. Hvis du sår korn i ti år så vil det etter hvert knyttes sykdommer, sopp og skadedyr til denne arten, samtidig som ensidig drift utarmer jorda. Ved å veksle mellom plantekulturer, så bidrar vi til å skape et sunt miljø som er gunstig for alle produksjoner.

Kari samarbeider med en økologisk grønnsaksprodusent som står for dyrkingen av grønnsaker. Kornet, som er til brød, og enga, som er mat til dyra, dyrker hun selv. Gårdens økologiske melkekyr går ut og inn mellom fjøs og eng omtrent som de vil i beitesesongen. Og møkka fra kuene blir til god og næringsrik gjødsel til kornet.

Støtte fra Økofondet

– Etterspørselen er størst når det gjelder mathvete, så det er stort sett det kornslaget vi dyrker.

Kari har nå inngått et samarbeid med Økofondet Korn som gjør at hun nå får 30 øre ekstra betalt per kilo mathvete hun leverer. Til gjengjeld har hun forpliktet seg til å levere to hundre mål med mathvete til Felleskjøpet hvert år.

– Det er jo ikke så lukrativt å være bonde, og kanskje spesielt ikke økologisk, så en slik kontrakt har stor verdi. Og de årene jeg eventuelt ikke får til mathvete, og istedenfor leverer fôrhvete, får jeg allikevel ti øre ekstra per kilo, så for meg er det uansett en gevinst, sier hun.

Stolt økobonde

Kari Wøyen tror Norge skiller seg fra mange andre land når det gjelder de strenge kravene til matkvalitet, og at dette gjør at utbredelsen av økologisk mat går saktere her.

– Det er generelt veldig høy kvalitet på norsk mat, uavhengig av om den er økologisk eller konvensjonelt produsert. Det er jo kjempebra, men det gjør samtidig at forbrukerne ikke alltid er villige til å betale det lille ekstra det koster for å få økologisk mat, sier hun.

Hun viser til at konvensjonelle bønder har større og mer forutsigbare avlinger nettopp fordi de kan gjødsle med kunstgjødsel, og hindre ugressvekst og sykdom med sprøytemidler.

– Men jeg er veldig fornøyd med at det har blitt mye mer positivitet rundt økologisk mat og landbruket generelt. Bonden har heldigvis mye høyere status nå enn tidligere.

Kari har én frihelg i måneden og ellers jobber hun og mannen omtrent døgnet rundt. Likevel er hun godt fornøyd med hverdagen sin, selv om timelønnen ikke er høy.

– Når jeg har sett over alle kuene og kalvene, og det er stille i fjøset, da hender det at jeg kjenner på stolthetsfølelsen. Det er en veldig deilig følelse når alle dyra har det bra og den overgår det meste, sier hun.

 

 

 

Økofondet Korn:

Økofondet Korn er et samarbeid mellom REMA 1000, Felleskjøpet, Mesterbakeren og Norgesmøllene. Målet med samarbeidsprosjektet er å bidra til økt produksjon av økologisk matkorn.

Økofondet Korn tilbyr en femårig kontrakt for omlegging til økologisk kornproduksjon som innebærer at bonden får bidrag til dekning av merkostnader knyttet til omleggingen i karenstiden, de to første årene, og et kontraktstillegg på økologisk korn i de tre siste årene i avtalen. Les mer om økofondet her.

Dra ned i kalender